Regnskap Norge er spesielt opptatt av hvordan statsbudsjettet påvirker hverdagen til landets 600 000 små og mellomstore bedrifter. Det er disse som sikrer verdiskaping, vekst og arbeidsplasser over hele landet. Budsjettet som foreligger nå er utfordrende på noen områder, sier Rune Aale-Hansen adm.dir. i Regnskap Norge.
Forenkling – vs økt arbeidsgiveravgift.
– Regnskap Norge støtter regjeringens ambisjon om å forenkle administrative byrder for næringslivet med 11 milliarder kroner ila. stortingsperioden. Som regjeringen selv påpeker er det viktig med god utredning før beslutninger tas. Problemet som er avdekket av Regelrådet, er at myndighetene i ni av ti tilfeller ikke vurderer konsekvenser av regelverksendringer eller nye skatte- og avgiftsendringer, for små- og mellomstore bedrifter. Det ser det ikke ut til at de har gjort fullt ut i dette statsbudsjettet heller, sier Regnskap Norge-sjefen: – Når det foreslås å øke arbeidsgiveravgiften med 5% over 750 000 kroner rett før et årsskifte og regjeringen selv påpeker at de administrative konsekvensene ikke er utredet, er dette dessverre et eksempel på å innføre en ny administrativ byrde for næringslivet. Dette regelverket er allerede komplisert og nå blir det altså enda mer uoversiktlig og vanskeligere å etterleve.
Økt formue- og utbytteskatt
– Etter at regjeringen i fjor økte utbytte- og formuesskatten har flere måtte ta ut økt utbytte for å kunne betale den økte kostnaden. Å øke skattekostnadene for næringslivet nok en gang (gjennom formueskatt- og utbytteskatt), svekkes rammevilkårene for særlig små- og mellomstore bedrifter, sier Rune Aale-Hansen: – SMB-ene utgjør 95 % av norsk næringsliv og sikrer vekst og verdiskaping i hele landet. Med økte skattekostnader frykter vi at eksistensgrunnlaget for flere av dem vil bli presset – med fare for nedleggelser og bortfall av arbeidsplasser. Dette er i kontrast til målet om full sysselsetting over hele landet. Helt konkret ser vi at økningen i utbytteskatten, reduksjonen i verdsettelsen av aksjer og den økte satsen på formue opptil 20 mill. kroner, øker skattekostnadene ytterligere for 2023 – med følgende eksempel:
Aksjeformue: kr 200 mill.
Formuesskatt aksjer: kr 1 723 000
Størrelse på utbytte i 2023 for å dekke formuesskatten: ca. 2,772 mill. kr
Økning fra 2021: ca. 1,422 mill. kr
Økning fra 2022: ca. 0,297 mill. kr
– Etter hva vi forstår ønsker regjeringen å skattlegge milliardærer hardere, men dette utgjør snaut 2700 personer (beregning hos Aftenposten i går). Det er uheldig å innføre økte skattekostnader fordi man vil beskatte 2700 personer hardere, dersom man samtidig rammer 600 000 små og mellomstore bedrifter. Når ikke formuesskatten og utbytteskatten tar hensyn til dette, vil det kunne svekke kjernen i hele norsk næringsliv som er SMB-ene. Dette betyr at regjeringen bør se på bunnfradrag, innslagspunkt for skatt eller et eget (nytt) milliardær-topptrinn.
Monsterskatt
– Regnskap Norge synes det er bra at regjeringen tar inn over seg tydelige og kritiske høringssvar om å innføre «skattlegging av privat konsum i selskap» slik modellen var foreslått, fra 1.1.2023 og nå varsler grundigere utredning. Modellen som var foreslått ville særlig ha rammet næringslivet i distriktene. Vi ser med interesser frem til nytt forslag og noterer oss at regjeringen sikter mot å innføre dette med virkning 1.1.2024. Prinsipielt stiller vi oss bak målet å beskatte fordel av faktisk privat disponering av formuesobjekter til bruk i næringsvirksomhet, avslutter Regnskap Norge-direktøren.
