I takt med økt antall nordmenn som flytter til Sveits, pågår diskusjon om formuesskatten er høyere under Støre-regjeringen enn den var under Solberg-regjeringen. – Det er korrekt at den samlede skatteregningen har kraftig økt de siste to årene, og doblet seg siden regjeringsskifte. Samtidig viser beregninger Regnskap Norge har gjort, at dagens formuesskatt på børsnoterte aksjer er omtrent på nivå som under Stoltenberg-regjeringen. Når det gjelder næringseiendom er skattebyrden økt i hele perioden. Totalt sett er det faktorer som slår ut i begge retninger, sier Rune Aale-Hansen adm. direktør i Regnskap Norge.
Regnskap Norge har analysert utviklingen av den samlede skattebelastningen siden 2013. Beregningene tar hensyn både til endring av satser og innslagspunkt på formuesskatt, utbytteskatt og selskapsskatt. I tillegg er det tatt hensyn til endringer i verdsettelsesrabatter og kalkulasjonsrente.
– Skattereglene er kompliserte, og debatten rundt formuesskatt er tidvis unyansert. Vi har derfor gjort grundig vurdering av viktige faktorer som påvirker det endelige skattebelastningen som næringslivet møter. Dette betyr at vi også har valgt å se utviklingen over et større tidsrom, forteller Rune Aale-Hansen adm. direktør i Regnskap Norge: – Det er korrekt at samlet skatteregning totalt sett er kraftig økt de siste to årene. Det er også riktig at i år må man betale mer i skatt i form av utbytteskatt og selskapsskatt, for å finansiere selve formuesskatten. Samtidig er det riktig at det samlede formuesskattenivået nå er omtrent på samme nivå som da Solberg-regjeringen tiltrådte. Det som nyanserer bildet, er at Solberg-regjeringen tok grep i både skatteskjerpende og skattelettende retning, mens Støre-regjeringen utelukkende har tatt grep i skatteskjerpende retning.
– I denne diskusjonen må det også skilles mellom børsnotert aksjer og ikke børsnoterte aksjer. Den positive utviklingen på Oslo Børs siden 2013 har på generelt grunnlag bidratt til at verdien av børsnoterte aksjer og dermed skattegrunnlaget har økt. Børsnoterte aksjer hadde imidlertid ingen verdsettelsesrabatter før skatteforliket i 2017 og innføring av begrepet «arbeidende kapital». De økte skattesatsene fra 2022 virket på sin side klart skatteskjerpende.
– Når det gjelder ikke børsnoterte aksjeselskaper skjedde det en stor årlig økning i perioden 2013 til 2017 som følge av årlige reduksjoner i verdsettelsesrabatten på bl.a. næringseiendom. Fra 2017 kom dessuten regelen om forholdsmessig avskjæring av gjeldsfradraget, som for blant annet eiere av næringseiendom virket generelt skatteskjerpende. Spesielt for selskaper med middels eller høy gjeldsgrad har dette vært klart skatteskjerpende, påpeker Aale-Hansen: – Skattebelastningen motvirkes imidlertid av en høyere kalkulasjonsrente, spesielt i 2022, som reduserer beregnet formuesverdi av næringseiendom.
– Fra Regnskap Norge sin side er vi opptatt av at skattereglene skal være forutsigbare. Spesielt er dette viktig for eiere av små og mellomstore bedrifter som tross alt utgjør 99 % av norsk næringsliv. Vi savner at man i skattedebatten og endring av regelverket, i større grad utreder og tar hensyn til SMB-sektoren. Her er marginene gjerne mindre der økte skatter er vanskeligere å finansiere uten at det går ut over driften, avslutter Regnskap Norge direktøren.
Fakta: Grafisk fremstilling i utvikling av formuesskatt siste ti år hhv for aksjeformue og eiendom.
Selve utredningen er tilgjengelig her. Den viser grafisk fremstilling av
Figur en (se utredningen) Børsnoterte aksjer med løpende verdiutvikling:
Diagrammet viser at skattetrykket reduseres frem til 2021, før det bykser opp igjen i 2022. Nivået de siste to årene blir ikke rekordhøyt, men omtrent på samme nivå som i 2014 og 2015.
Når den totale skatteregningen (formuesskatt, utbytteskatt og selskapsskatt) i 2021 sammenlignes mot 2022 og 2023 ser vi at den blir henholdsvis 81 prosent høyere i 2022, og 104 prosent høyere i 2023.
Figur 2 (se utredningen): Formuesskatt på aksjer som investeres på Oslo børs i 2013 og deretter vokser Diagrammet viser at økte: børsverdier langt på vei utlignes av høyere verdsettelsesrabatt og reduksjon i skattesatser frem til 2021. En stadig økende formue gir derfor ikke utslag i økt skattebelastning.
Dette endrer seg i 2022, hvor verdsettelsesrabatten reduseres, mens formuesskatt og utbytteskatt økes. Den totale skattebelastningen i 2022 er 85 prosent høyere sammenlignet med 2021. Og i 2023 er skattebelastningen 105 prosent høyere enn i 2021.
Figur 3 (se utredningen): Formuesskatt på aksjer i ikke-børsnoterte selskaper som eier næringseiendom og med lav gjeldsgrad: Diagrammet viser at skattebelastningen øker betydelig fra 2013 til 2017, mens den deretter ligger relativt stabil frem til 2020. Økningen i perioden 2013-2016 skyldes årlige reduksjoner i verdsettelsesrabatten på næringseiendom. I 2013 ble det gitt 50 % rabatt. Samtidig fikk man fullt fradrag for gjelden. I 2014 var rabatten på næringseiendom redusert til 40 %. Deretter ble rabatten videre redusert til 30 % i 2015, og til 20 % i 2016, som for øvrig var siste inntektsåret hvor det ble gitt fullt fradrag for gjelden.
Økningen i 2017 henger sammen med at det ved innføringen av rabatten på aksjer og driftsmidler mv. (“arbeidende kapital”) samtidig ble innført et regelverk som avskjærer full fradragsrett for gjeld. Fra 2017 skal det gjøres en forholdsmessig reduksjon av gjelden mellom verdien av de enkelte eiendeler med verdsettingsrabatt.
Figur 4 (se utredningen): Næringseiendom med lav gjeldsgrad:
Diagrammet viser at selskapet fikk betydelig – og for flere inntektsår – full uttelling for høy gjeld i perioden fram til 2017, hvor det ikke var regel om noe forholdsmessig fradrag i gjelden slik det ble innført fra 2017.
Dette viser den betydelige formuesskatteøkningen mange eiere av næringseiendom ble påført i 2017 eller eventuelt i perioden frem til 2017, og især når gjeldsgraden var høy.
Kontakter:
Rune Aale-Hansen, administrerende direktør, 41 31 75 63
Jørgen Strøm-Andresen, advokat/fagansvarlig skatt: 97 75 36 80
Svein Austheim, fagansvarlig analyse, 92 05 85 99
