– Den famøse økningen av arbeidsgiveravgiften på lønninger over 850.000 koner må bort, sier Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge. CF-Wesenberg/kolonihaven.no.
Antall konkurser i næringslivet holder seg stabilt høyt videre inn i 2024. Budskapet fra Regnskap Norge er tydelig: Dagens tall fra SSB må få regjeringen til å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften, men også fjerne pålagte regler og skjemaer i næringslivet for 30 milliarder kroner.
Tall SSB la frem i dag viser at det ble åpnet totalt 1133 konkurser i første kvartal. Tallet for fjerde kvartal i fjor var 1186, og viser at antall konkurser fremdeles er svært høye, tross en svakk nedgang. Totalt var det 4517 konkurser i hele fjor.
– Mens folk kjenner på lommeboka at renter og priser stiger, har næringslivet de siste årene kjent på at skatter og avgifter har steget, ikke minst den famøse økningen av arbeidsgiveravgiften på lønninger over 850.000 kr. Regjeringen har de siste årene overrumplet næringslivet med økte skattebyrder, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.
Han påpeker at økte skattekostnader kommer på toppen av økte rentekostnader.
Må ta grep
– Konkurstallene underbygger vår bekymring for svekkede rammevilkår for næringslivet, spesielt for de små og mellomstore bedriftene. Nå er det viktig at regjeringen overholde sitt forenklingsløfte til næringslivet. Tiden er knapp, og vi må snu trenden vi har sett med økte konkurser for tredje år på rad, fortsetter Aale-Hansen.
Finansministeren har varslet at regjeringen vil senke flere skatter frem mot stortingsvalget i 2025.
– Utfasingen av den ekstra arbeidsgiveravgiften går for sakte. For at arbeidstakere skal ha glede av skattelette, må de ha en jobb å gå til. Fjerningen av avgiften bør skje snarest, og signalene bør komme i forslag til revidert budsjett i mai. Den viktigste regjeringen kan gjøre nå, er å sikre næringslivets rammevilkår, påpeker Regnskap Norge-sjefen.
Fjerne unødige byrder
Regnskap Norge etterlyser forenklinger og foreslår tiltak som vil redusere administrative kostnader for næringslivet med 30 milliarder kroner. Regjeringen har som mål en reduksjon på 11 milliarder innen høsten 2025, men har så langt bare oppnådd 3,6 milliarder.
– Regjeringens intensjon og ambisjon er god, men forenklingsarbeidet går for sakte. Vår egen liste med 36 forenklingsforslag, som vi tidligere har spilt inn til Næringsdepartementet, vil utgjøre en markant endring for et hardt presset næringsliv. Fire av forslagene vil alene kunne spare næringslivet for rundt 24 milliarder kroner. Disse dreier seg om reise- og diettregelverket, kontantfri handel og elektronisk faktura, sier Aale-Hansen og fortsetter:
– Mer enn noensinne er det viktig å redusere unødvendige administrative byrder og ikke påføre næringslivet nye kostbare rapporteringsoppgaver. Den kraftige økningen i konkurser vi ser i 2024 viser hvor viktig det er å legge til rette for verdiskaping, vekst og arbeidsplasser over hele landet, avslutter Aale-Hansen.