Klima og miljøminister Romina Pormokthari i den svenske regjeringen
Onsdag 9. august inviterte den svenske klima- og miljøminister Romina Pourmokhtari til pressekonferanse sammen med Strålesikkerhetstilsynets konstituerte generaldirektør Michael Knochenhauer. Ebba Busch er energi og næringsminister og vise statsminister i Sverige, men overlot presentasjonen av ti nye kjernekraftverk til klima og miljøministeren i Sverige. Nå satser den svenske regjeringen altså på ti nye kjernekraftverk, skriver Nordens Nyheter. Kjernekraft ble i 2021 produsert ved seks anlegg. Reaktorene i Barsebäck ved København ble stengti 1999 og 2005. I tillegg ble to reaktorer i Oscarshamn stengt i 2015 og 2017 og to reaktorer i Ringhals ble stengt i esember 2019 og desember 2020. Kjernekraft, også kalt kjerneenergi eller atomkraft, er bruken av kjernereaksjoner som utløser atomenergi for energiproduksjon, fortrinnsvis elektrisk. Den omdanner vann til damp for å drive dampturbiner for å produsere elektrisitet i et kjernekraftverk. Begrepet omfatter fisjon, radioaktivitet og fusjon. Det anvendes grunnstoffer i den såkalte aktinoidserien i periodesystemet til fisjon, som produserer det aller meste av kjernekraften som anvendes til energiproduksjon. Bruker en atomreaktor I et kjernekraftverk skjer kjernereaksjonene i en stor beholder kalt atomreaktor. Her blir vann varmet opp til høy temperatur slik at det dannes damp, og denne benyttes så til å drive dampturbiner. Reaktoren kan dermed på mange måter sammenlignes med dampkjelen i et konvensjonelt varmekraftverk. Den har kontrollmekanismer for å regulere dampproduksjonen, og den er ofte omgitt av tykke betongvegger for å beskytte omgivelsene i tilfelle en ulykke. Palo Verde kjernekraftverk er det største i USA med tre trykkvannsreaktorer (PWR). Kraftverket ligger i Sonoraørkenen. Det bruker behandlet avløpsvann fra byer i nærheten som kjølevann.[2][3] Den totale mengden brukt brensel/«avfall» produsert siden 1986, finnes i lagringstanker som sees som rekken med sylindre mellom innsjøen og det elektriske koblingsanlegget i øvre høyre del av bildet. De amerikanske atomdrevne skipene, fra øverst til nederst, krysseren USS «Bainbridge», USS «Long Beach» og USS «Enterprise», det lengste marinefartøy, og det første atomdrevne hangarskip. Bildet er tatt i 1964 under en rekordseiling (49 190 km) rundt om i verden på 65 dager uten drivstoffpåfylling. Mannskapet har skrevet den berømte formelen E = mc2 i på dekk. Her er ulike krafttyper Den sivile kraftproduksjon etter energikilde (IEA, 2016)[4] ██ Kull/Torv (40.8%) ██ Naturgass (21.6%) ██ Vannkraft (16.4%) ██ Kjernekraft (10.6%) ██ Olje (4.3%) ██ Andre (Fornybar) (6.3%) Sivil bruk av kjernekraft produserte 2500 Terawatt-timer (TWh) med elektrisitet i 2019, noe som tilsvarer om lag 10% av verdens elektrisitetsproduksjon. Nest etter vannkraft er kjernekraft den største kilden til elektrisitet produsert med lavt utslipp av CO₂. I 2021 var det 444 sivile fisjonsreaktorer i verden, som til sammen har en produksjonskapasitet på 396 gigawatt (GW). Kontrollerte fisjonsprosesser som skjer i et kjernekraftverk er en av de ledende metoder for å produsere elektrisitet med lave utslipp av karbondioksid. De totale klimagassutslippene per enhet energi generert over hele livssyklusen er lavere enn de fleste kilder til fornybar energi. En stor del av dagens utbygging av kjernekraft skjer i Kina, der det er et presserende behov for å få kontroll over forurensning fra kullkraftverkene. Et kjernekraftverk kan ikke eksplodere som en atombombe fordi det ikke er stor nok konsentrasjon av uran-235 i reaktoren. Kjernekraftulykker eller ulykker som har resultert i utslipp av fisjonsprodukter med middels til lang levetid og forurensning av bebodde områder, har skjedd i generasjon I- og II-reaktorer konstruert mellom 1950 og 1980. Dette var tilfelle ved Tsjernobyl-ulykken som skjedde i 1986, Fukushima-ulykken i 2011 og Three Mile Island-ulykken i 1979. Det har også vært noen atomubåtulykker. I form av tapte liv per enhet produsert energi viser analyser at kjernekraft har forårsaket færre dødsfall enn andre store energikilder. Energiproduksjon fra kull, olje, naturgass og vannkraft har forårsaket et større antall omkomne per enhet energi. Dette er på grunn av blant annet luftforurensning og eksplosjoner. Kontroversielt i Norge Kjernekraft er et kontroversielt politisk tema i mange land. Tilhengere som for eksempel World Nuclear Association og Environmentalists for Nuclear, hevder at kjernekraft er en trygg, bærekraftig energikilde som reduserer klimagassutslippene. Motstandere, som for eksempel Greenpeace og Nuclear Information and Resource Service, hevder at kjernekraft utgjør mange trusler mot mennesker og naturmiljø. Spesielt er det utfordringene rundt lagring av såkalt atomavfall som utgjør en stor del av uenighetene. En del av dette avfallet vil være skadelig for levende organismer i tusenvis av år. Kilde: Wikipedia, regeringen.se.IEA.
Næringsminister og vise statsminister Ebba Busch i Sverige. Foto: Ninni Andersson/ Regeringskansliet.
