Regjeringens viktigste oppgave, er trygg økonomisk styring – og at vi sikrer og styrker Norges sikkerhet i den mest spente sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa på mange tiår. Historien har lært oss hvor kostbart det er – bokstavelig talt – å få ned prisveksten når den først har festet seg på et høyt nivå.
Oppgaven nå, det er:
- Å unngå at det som skjedde på slutten av 1980-tallet skjer igjen.
- Unngå en ny nedgangstid.
- Unngå massearbeidsledighet.
- Unngå en serie med konkurser.
Det kommer til å ta tid å få ned prisveksten. Det frustrerer mange – og det forstår jeg. Men det er ingen rask løsning her.
De siste dagene har jeg møtt en lang rekke kolleger fra andre land i Europa, og gjennomgående møter vi de samme utfordringene: Dette er internasjonalt. Selv om renten har økt mye her, har den faktisk økt mer i andre land. Med vår åpne økonomi treffes vi av det som skjer internasjonalt, på godt, men også på vondt.
Måten vi får ned prisveksten på, er klar for regjeringens del:
- En trygg og ansvarlig pengebruk.
- Den viktige jobben Norges bank gjør virker, og prognosene sier at prisveksten gradvis vil gå ned.
Fremover skal vi selvfølgelig betale de store regningene som følger av den helt spesielle tiden vi lever i:
- Støtte til Ukraina.
- Bosetting av flyktninger.
- Styrking av forsvaret.
- Og strømstøtte og priskompensasjon – som en del av en sterk og tilgjengelig velferdsstat.
Men ellers må vi gjøre det politikk i virkelighet handler om: Å prioritere.
Lav arbeidsledighet er viktig for små forskjeller i samfunnet. Ofte under kriser opplever vi at forskjellene vokser. Derfor styrker vi arbeidslinja, og det er gledelig å se at så mange nå er i jobb i landet vårt.
Flere i arbeid gjør at vi kan styrke velferden – det gjør vi med: Lavere barnehagepris, økt barnetrygd og økt studiestøtte. Og til de som sliter mest, øker vi de offentlige støtteordningene, som bostøtte, sosialhjelp og barnetillegg.
Vi har en av Europas beste strømstøtteordninger, som vi gjør enda bedre og enklere fra 1. september.
Og så gjør vi skattesystemet mer omfordelende:
- 8 av 10 nordmenn får lavere eller uendret skatt med denne regjeringen.
- Som vi sa før valget: De med de høyeste inntektene og formuene må betale litt mer, lettelsene kommer for de med middels og lavere inntekter. Det er omfordelende og det bidrar til mindre forskjeller.
- I Norge har vi grunnrenteskatt på vannkraft, olje, gass og andre naturressurser – nå får vi det også på havbruksnæringen.
Vi sikrer med andre ord økte inntekter til fellesskapet – og vi gjør det på den norske måten: Rettferdig og omfordelende.
En politikk for rettferdig fordeling og en velferdsstat som gir folk trygghet og kompetanse til å jobbe – den er næringsfremmende. Intet mindre.
Derfor skal vi fortsette å redusere forskjeller mellom folk i landet vårt. Noe av det første vi vil gjøre i august er å fjerne et av de synligste klasseskillene i Norge: Mellom de som går hjem til tomme leiligheter etter skoletid, og de som får være med på lek og læring. Med 12 timer gratis skolefritidsordning i uken, både på 1. og 2. trinn, sparer foreldre rundt 40 000 kroner.
Skal vi kunne dele mer, og redusere sosiale forskjeller, må vi også skape mer. Vi setter nå et mål at næringslivet skal få en forenklingsgevinst på 11 milliarder kroner. Det ønsker vi å oppnå på to år.
Noe annet næringslivet er opptatt av, er å få tilgang til nok arbeidsfolk og riktig kompetanse. Vi skal ta vare på de som ikke kan jobbe i vårt samfunn. Men vi skal også legge til rette for de som kan og vil jobbe, men som trenger tilpasninger for å få det til. Veien dit går gjennom et seriøst og velorganisert arbeidsliv.
Vi skal fortsette å gjennomføre reformer for å styrke arbeidslinja:
I fjor kom over 100 000 nye ut i jobb, de fleste i private bedrifter. Sysselsettingsveksten har fortsatt i år.
For å styrke arbeidslinja, har jeg satt de «neste 100 000» på dagsorden: Det er antallet mellom 16 og 30 år som står utenfor arbeid, opplæring eller utdanning.
Det er ikke de unge som svikter: Det er vi voksne, det er systemet. Og det er systemet vi nå utfordrer, endrer og forbedrer når vi gjennomfører ungdomsgarantien, som trer i kraft allerede 1. juli.
Vi skal fange opp unge som står utenfor. Og vi skal følge opp – ved å ansette egne ungdomsveiledere i NAV som skal koble ungdom som trenger arbeid og bedrifter som trenger arbeidskraft.
De unge som vi får ut i jobb skal også få en pensjon å leve av. Vi har innført pensjonsopptjening fra første krone.
Og pensjonistene får denne våren et historisk godt pensjonsoppgjør: Har du 400 000 kroner i pensjon, går du opp 34 000 kroner i pensjon i året.
Den nære dialogen mellom regjeringen og Stortinget førte til at vi alle står bak Nansen-programmet: Et femårig program på 75 milliarder kroner med humanitær, økonomisk og militær støtte til Ukraina.
Nå starter arbeidet med en ny langtidsplan for Forsvaret. Det blir en av de aller viktigste i norsk historie. Vi trenger å utvikle et sterkere og mer tidsriktig forsvar.
Vår regjering har styrket Forsvaret. Etter USA er Norge det NATO-landet som bruker mest penger på forsvar per innbygger. Nå har denne regjeringen tatt ansvar og satt et konkret mål om å komme opp på minimum 2 prosent av BNP innen 2026.
Noe annet som kommer til å koste fremover, er å ta vare på våre eldre. Vi får en kvart million flere 80-åringer de neste 17 årene.
For regjeringen betyr det:
- at vi må legge til rette for at flere kan bo hjemme lenger.
- at vi organiserer hjemmetjenesten på nye måter. Mer heltid, mindre deltid.
- Og at vi øker utbyggingen av omsorgsboliger, trygghetboliger og sykehjem.
Alt dette ligger i eldrereformen som regjeringen nå gjennomfører.
Til høsten vil vi legge frem et nytt klimabudsjett, altså et nytt veikart for hvordan vi skal nå klimamålene. Klimamålene ligger fast. De skal vi nå, skriver statsminister Jonas Gahr Støre i en halvårsmelding til sine velgere.
