Regjeringen ønsker å sikre en bærekraftig CO2-kompensasjonsordning som fortsetter å komme industrien til gode, og som står seg i en tid med strammere budsjettmessig handlingsrom.
– Regjeringen prioriterer en økning på 1,9 milliarder kroner til CO2-kompensasjonsordningen for industrien i 2023-budsjettet i sammenlignet med saldert budsjett 2022. Vi foreslår med dette å bevilge 4,71 milliarder kroner over 2023-budsjettet, noe som er det høyeste beløpet noensinne, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
Samtidig foreslår vi å innføre et kvoteprisgulv som vil bidra til bærekraft i ordningen på lengre sikt. Uten dette grepet ville ordningen blitt ytterligere 2,7 milliarder kroner dyrere i 2023-budsjettet.
– For regjeringen er det viktig å beholde CO2-kompensasjonsordningen som bidrar til å sikre konkurransekraften til norsk industri. Med dette forslaget kan ordningen stå seg i en tid med strammere økonomisk handlingsrom, sier Eide.
Kostnadene ved ordningen er ventet å øke mye i årene fremover. Estimater viser at kostnadene kan overstige 100 milliarder kroner fram mot 2030. Regjeringen har derfor foreslått å innføre et kvoteprisgulv på 200 kroner, det vil si at industrien kun får støtte for den delen av kvoteprisen som overstiger 200 kroner. Dette er estimert å totalt redusere kostnadene med om lag 24 milliarder kroner fram mot 2030.
Kvoteprisgulvet vil gi en innsparing på om lag 2,7 milliarder kroner i 2023-budsjettet sammenlignet med om industrien fikk full kompensasjon.
– Dette gjør at vi prioriterer å videreføre kompensasjonsordningen på en måte som sikrer ordningen for framtida samtidig som den tar hensyn til den krevende budsjettsituasjonen, sier Eide.
