Tidligere olje og energiminister Tina Bru mener at regjeringen bedriver uvettig pengebruk. Fondsfinans markedsrapport skriver at den norske kronen styrket seg med 3,5 prosent mot dollar. Dette kan forklares med økt risikoappetitt i markedene. Oljeprisen falt, og trakk i motsatt retning. Hittil i år har kronen likevel svekket seg markant mot både dollar og euro, nærmere bestemt med ti og tolv prosent. Den svenske kronen fikk en ny god måned, og styrket seg 3 prosent mot den norske. Svenskekronen er dermed mer verdt enn den norske. Kursen er 1,03 SEKNOK, skriver Fondsfinans i markesrapporten for november.Det norske oljefondet satser 44 milliarder norske kroner i franske Total Energies SE. Det var det franske oljeselskapet som kjöpte store deler av de danske oljerettighetene fra Maersk McKinney-gruppen. Dette blir NBIMś markedsverdi i 2023.Du må idag betale 152 norske kroner for en dansk hundrelapp. Vi reiser spörsmålet om hvorfor danskekonen er så mye sterkere?
Søndag 3. desember kom SV og regjeringspartiene til enighet om statsbudsjettet for 2024. SV gikk inn i forhandlingen med sine vante fanesaker: økte skatter, mer omfordeling og sterkere satsing på klima. Med fasit i hånd kan det fastslås at SV oppnår relativt lite. Forliket innebærer riktignok omprioriteringer tilsvarende 22 mrd. kroner, men de helt store seirene uteblir for fløypartiet.
Høyre har også kommet med sine kommentarer til statsbudsjettet, og konkluderer ikke uventet med at regjeringen bedriver «uvettig pengebruk». Blant annet kritiserer Tina Bru regjeringspartiene og SV for å bruke prokuratorknep gjennom oppløsning av en tapsavsetning på 9 mrd. kroner. – Disse 9 milliarder kronene har aldri blitt brukt før, de har aldri blitt brukt inn i norsk økonomi, sa Bru.
De viktigste endringene sammenlignet med budsjettet som ble lagt frem i oktober er større satsing på grønn omstilling (4 mrd. kroner), økt barnetrygd (1,9 mrd. kroner) samt klima og skog-satsing under Utenriksdepartementet (1 mrd. kroner). Aller helst ville SV sett opprettelsen av en grønn investeringsbank, som skulle vært tilført 30 mrd. kroner, men der sa finansminister Vedum nei.
Forslaget om inntektsbeskatning av egen bolig ble også ignorert av finansministeren, tross sterk faglig støtte fra Torvik-utvalget. For den gjengse velger, vil nok et forslag om beskatning på grunn av fordelen ved å bo i egen bolig fremstå som virkelighetsfjernt vrøvl fra skrivebordsøkonomer, selv om det i rettferdighetens navn bare er motstykket til rentefradraget i dagens skattepolitikk. Liksom karensdagen vil innføring av en slik skatt trolig være politisk selvmord, og vil derfor neppe bli innført i overskuelig fremtid.
Den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønn over 750 000 kroner som ble innført i fjor med merkelappen «midlertidig», ble beholdt i budsjettet for 2024. Innslagspunktet økes riktignok med 100 000 kroner, men flere reagerer på at den videreføres, og at regjeringen dermed har snikinnført en permanent avgift på kompetanse. NHO er blant kritikerne, og satte før budsjettforhandlingene sin lit til at SV ville kreve avgiften fjernet, blant annet etter at finanspolitisk talskvinne Kari Elisabeth Kaski uttalte at den var «uønsket». I SVs alternative budsjett er imidlertid ikke arbeidsgiver eller arbeidsgiveravgift nevnt med ett ord, og det var nok naivt å anta at et parti som ønsker økte avgifter for høytlønnede ville gjøre noe med dette.
Svensk ökonomi
Det var knyttet stor spenning til Riksbankens rentemøte i november. På forhånd priset markedet inn 50% sannsynlighet for en rentehevning på et kvart prosentpoeng. Riksbanken valgte å holde styringsrenten uendret på 4,0%, men signaliserte samtidig at det fortsatt er en mulighet for rentehevning i februar. Riksbanksjef Erik Theden gjentok at ytterligere hevninger er avhengige av inflasjonsutviklingen, som foreløpig utvikler seg i tråd med Riksbankens estimater Riksbankens forventning for 2024 er 2,3% (CPIF). Riksbanken gjentok også at styringsrenten er forventet å bli liggende rundt dagens nivå en god stund, i tråd med den anslåtte rentebanen, som viser 4,1% for fjerde kvartal 2024. Mer spesifikt uttalte Theden at sentralbanken nå ser tegn til at nåværende pengepolitikk virker. Etterspørselen er lavere, mens ledigheten noe høyere. Dessuten er den forventede prisveksten blant bedriftene mindre. På den annen side presiserte Theden at inflasjonen fortsatt er for høy, samt at både prisstigningen i servicesektoren og den svake svenske kronen bekymrer Riksbanken. I sum ble Riksbankens kommunikasjon rundt økonomien tolket som noe «duete» av markedet, og forventningene om første rentekutt (første halvår 2024) økte derfor etter rentemøtet.
Dansk økonomi
Danmarks Statistikk publiserte i november BNP-tall for tredje kvartal som viste et nytt kvartal med BNP-fall på 0,3% k/k. Dermed er også dansk økonomi inne i en teknisk resesjon. De preliminære BNP-tallene for tredje kvartal inneholder dog en feilmargin på +/-0,5%, så konklusjonen er usikker. Ledende eksperter påpeker at selv om farten i dansk økonomi er noe svakere, drevet av høyere arbeidsledighet og svakere konsum- og produksjonsindikatorer, er det liten grunn til å frykte en dyp nedtur. Mange bedrifter melder fortsatt om mangel på kvalifisert arbeidskraft, og det ligger an til god reallønnsvekst (inflasjonen er bare 0,1% å/å). Dette vil gi støtte til privat forbruk fremover.
I løpet av måneden ble også neste års finanslov (statsbudsjett) vedtatt. Budsjettet prioriterer grønn omstilling, utdannelse og velferd. Regjeringen peker på at dansk økonomi er relativt sterk og at budsjettets manøvreringsrom derfor er større. Budsjettet må likevel kunne kalles ansvarlig, siden det er ansett for å være konjunkturnøytralt. Nordens Nyheter reiser spörsmålet om hvorfor den danske kronen vurderes höyere enn den svenske og norske? Danmark har jo knapt oljeinntekter og har solgt «gullkalven» til Frankrike? Svaret er selvsagt at danskekronen fölger euroen, som nå styrker seg. Samtidig har oljeprisen fått en midlertidig dipp, skriver Nordic News basert på Fondsfinans markedsbrev for november.
Höyres finanspolitiske talskvinne Tina Bru er fotografert av partiet Höyre.
