MOSKVA (AP) – Med Russland som gjennomfører en massiv militær oppbygging nær Ukraina og Vesten som avviser Moskvas sikkerhetskrav, ser det ut til at et vindu for diplomati i krisen er i ferd med å lukkes.
Men selv mens Moskva fortsetter å styrke sine styrker og holder omfattende krigsspill, holder president Vladimir Putin vinduet åpent for flere forhandlinger i et kalkulert spill av brinkmanship ment å overtale Washington og dets allierte til å akseptere Russlands krav.
Vesten frykter at en russisk invasjon av Ukraina kan være nært forestående, mens Russland fastholder at de ikke har noen planer om å gjøre det, men ønsker å ta tak i sikkerhetsproblemene.
Her er en titt på Kremls strategi sett fra utsiden.
Washington avviser krav
Russland vil at USA og dets allierte skal holde Ukraina og andre tidligere sovjetiske nasjoner fra å bli med i NATO, avstå fra å plassere noen våpen i nærheten av Russland, og rulle tilbake alliansestyrker fra Øst-Europa.
Washington og NATO avviser disse kravene som «ikke-startere», men de tilbyr også å diskutere mulige grenser for utplassering av missiler, større åpenhet om militære øvelser og andre tillitsskapende tiltak.
Putin har ennå ikke levert Moskvas formelle svar på de vestlige forslagene, men han har allerede beskrevet dem som sekundære og advart om at han ikke ville ta «nei» som svar på hovedkravene hans. Han motarbeidet det vestlige argumentet om at NATO har en åpen dør-politikk ved å hevde at den truer Russland og bryter prinsippet om «sikkerhetens udelelighet» som er nedfelt i internasjonale avtaler.
Washington og NATO avviser disse kravene som «ikke-startere», men de tilbyr også å diskutere mulige grenser for utplassering av missiler, større åpenhet om militære øvelser og andre tillitsskapende tiltak.
Putin har ennå ikke levert Moskvas formelle svar på de vestlige forslagene, men han har allerede beskrevet dem som sekundære og advart om at han ikke ville ta «nei» som svar på hovedkravene hans. Han motarbeidet det vestlige argumentet om at NATO har en åpen dør-politikk ved å hevde at den truer Russland og bryter prinsippet om «sikkerhetens udelelighet» som er nedfelt i internasjonale avtaler.
Et slikt trekk vil representere en skarp revisjon av Kievs kurs mot NATO-medlemskap og sannsynligvis gi næring til sterk innenlandsk kritikk, men den ukrainske offentligheten vil til slutt kunne ønske den politiske vrien velkommen som et mindre onde sammenlignet med en russisk invasjon.
Finlandisering er en av modellene
På spørsmål om ideen om «finlandisering» sa Frankrikes president Emmanuel Macron mandag til journalister at «dette er en av modellene på bordet», men han trakk seg tilbake dagen etter da han besøkte Kiev.
Et annet potensielt kompromiss vil sannsynligvis inkludere skritt for å dempe spenningen i Øst-Ukraina, som har blitt kontrollert av Russland-støttede separatister siden et opprør blusset opp der i 2014 kort tid etter Moskvas annektering av Ukrainas Krim-halvøy.
Russland har oppfordret Vesten til å presse Ukraina til å oppfylle sine forpliktelser i henhold til en fredsavtale fra 2015 som ble meglet av Frankrike og Tyskland, og krevde at Kiev skulle tilby selvstyre til de opprørskontrollerte områdene. Avtalen har blitt sett på av ukrainere som et svik mot landets nasjonale interesser, og implementeringen av den har stoppet opp. Macron beskrev denne uken avtalen som «den eneste veien som tillater å bygge fred … og finne en bærekraftig politisk løsning», skriver Associated Press.
