Finansinspektionen (FI) i Stockholm innfører nye metoder for å beregne svenske bankers foretakseksponering og metodene vil medføre høyere kapitalkrav, opplyser FI tirsdag. Oljefondet og Black Rock med samarbeidende selskaper er nå nest største eier i Nordea og puster styreleder Bjøn Wahlroos i nakken.FI opplyser at endringene i beregning av risikovekter kommer til å medføre at disse blir stabile over tid, som kommer til å motvirke konjunkturmessige svingninger i bankenes risikovekter og kapitalkrav. Videre opplyser FI at metodeforandringene for risikovektberegninger og løpetidsgulv kan øke bankens finansieringskostnader med maksimalt henholdsvis rundt 0,05 og 0,02 prosentpoeng. Finanstilsynets presseavdeling i Oslo sier til Nordens Nyheter at man ikke uttaler seg om andre lands kapitalkrav til egne banker.
Satser vel ti milliarder
Oljefondet har investert vel ti milliarder norske kroner i fem store forretningsbanker som også arbeider på det norske markedeet. NBIM har investert sju milliarder kroner i Nordens største bank Nordea AB, og har en eierandel på 1,91 prosent som gjør Norges Bank til femte største eier i Nordea. Oljefondet og dets samarbeidsselskaper Black Rock, Vanguard og Fidelity , har tilsammen 5,41 prosent i Nordea og er dermed nest størst etter det finske forsikringsselskapet Sampo med Bjørn Wahlroos som styreleder. Sampo eier vel 20 prosent av aksjene. Norges Banks Investment Management har investert 1,6 milliarder kroner i Wallenbergs Skandinaviska Enskilda Banken(eier 0,78%), og 1,5 milliarder i Svenska Handelsbanken( eier 0,96 proent) Norges Bank har investert 2,1 milliarder kroner i Swedebank (eier 0,95%). I Avanza Bank Holding har fondet bare investert 191 millioner norske kroner og eier 1,69 prosent.
Får mer like villkår
Bransjeorganisasjonen Finans Norge har lenge tatt til orde for at kravene til norske banker er konkurransevridende ettersom utenlandske aktører ikke har forholdt seg til samme regelverk. Når får svenske banker strammere villkår. Dermed vil ikke lenger utenlandske banker ha større utlånskapasitet og lavere kostnader enn norske
– Kravene har dempet norskregulerte bankers utlånskapasitet overfor næringslivet, og stimulert andelen boliglån i bankenes porteføljer. Sett i lys av myndighetenes bekymring for boligmarkedet og husholdningenes gjeld, er dette et paradoks, sa Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarkedet i Finans Norge, til Dagens Næringsliv i mars i år. Finanstilsynet har lenge advart om faren for økonomiske sjokk mot norsk økonomi. Bakteppet er husholdningens kraftige gjeldsoppbygging kombinert med utsiktene til svakere vekst og lavere oljepris. Allerede i 2013, da oljeprisen stod i mer enn 100 dollar fatet, varslet tilsynsdirektør Morten Baltzersen om farene.
– Situasjonen kan lett snu til pessimisme og økonomisk tilbakeslag. Svekket tillit til norsk økonomi kan føre til et fall i boligprisene eller forsterke en påbegynt nedgang, og utløse en betydelig finansiell konsolidering i husholdningssektoren. Dette vil ramme norsk næringsliv bredt, ringvirkningene til resten av økonomien kan bli store, og bankenes utlånstap vil øke, sa Baltzersen dengang.
