After stiff competition, FNI researcher Irja Vormedal has been awarded the Research Council of Norway’s ‘young research talent’ scholarship.Vormedal is one of only eight researchers in all of Norway to achieve this prestigious scholarship for young academic talents within the humanities and social sciences this year. Left is Mr. Kevin Noon photographed by Geir Aas, reports Nordic News.
A total of 377 scholars applied for the Research Council’s ‘young talent’ funds, an overview shows; within the field of the humanities and social sciences, only seven per cent of the applications were granted.
Inspiring new ideas
This is the sixth time that the Research Council awards the ‘young talent’ grants, which are grants specifically intended for promising, young researchers early in their careers. To be eligible, applicants must be younger than 40 years old, and must have distinguished themselves, showing significant talent during graduate studies and as doctoral/ postdoctoral fellows or researchers.
Altogether, the Research Council will be supporting 34 such projects scheduled to start in 2019, all funded under the ‘Free Project Support’ (FRIPRO) umbrella. Eight of these are within the field of the humanities and social sciences (FRIHUMSAM).
The rationale behind these grants is to give young and highly talented researchers the independence and possibilities they need to develop their own ideas. This strengthens research in Norway and it strengthens our research institutions’, said Anders Hanneborg of the Research Council in a comment.
Tipping project
The grant to Vormedal is awarded for the research project ‘Snowballing and Tipping: Market Feedback, Regulatory Coalitions, and Institutional Change in Climate Politics’. The project will explore conditions under which policy-market feedback can cause upward spiralling trajectories towards more stringent and comprehensive institutions in climate politics. It will investigate the causes and effects of ‘snowballing’ dynamics – the accumulation of market change and market demand for more policy over time. It will also explore the conditions under which snowballing may culminate in ‘tipping points’ of market demand for more policy.
Aktuelt: Det er de store oppdrettsselskapene som vinner frem når nye konsesjoner for mer miljøriktig lakseproduksjon nå deles ut. De mindre blir hengende etter. Det sier seniorforsker Irja Vormedal ved Fridtjof Nansens Institutt til journalist Einar Aare i Bergens Tidende
– Noe av det mest konfliktfylte blir nå å finne plass til nye oppdrettsanlegg, sier seniorforsker Irja Vormedal.
Lakseprodusentene vil vokse, og kjemper om å få såkalte utviklingstillatelser. Det er nye konsesjoner der oppdretterne forplikter seg til ny teknologi og mer bærekraftig produksjon enn i dagens åpner merder.
– De små oppdretterne har ikke samme tilgang på kapital og teknologi til å oppfylle kravene i denne konsesjonsrunden. Det er de store som blir større, påpeker Vormedal.
Utgifter med lusebekjempelse og høy dødelighet har også gjort det mer kostbart å produsere laks enn noen gang før. Også her mener Vormedal de store selskapene er best rustet til å tåle høyere kostnader.
Spark bak
Samfunnsforskerne ved Fridtjof Nansens Institutt har fått i oppdrag fra Fiskeridepartementet å finne ny fakta om myndighetenes reguleringspolitikk styrer næringen i retning mer innovasjon og mer bærekraft. De neste årene skal hun lede forskningsprosjektet «Grønt lys for havbruk?» som departementet har avsatt 10 millioner kroner til.
Vormedal viser til at næringen har benyttet samme produksjonsform med åpne merder i sjøen siden 1960-tallet. Nå stiller myndighetene strengere krav for å få nye konsesjoner, og oppdretterne har fått et spark bak for å få i gang et teknologiløft.
Vormdal har gjennomført flere forskningsprosjekter på oppdrettsnæringen, og skal nå blant annet se på konsekvensen av det såkalte trafikklyssystemet – systemet som forteller om miljøtilstanden og lusepresset er slik at lakseproduksjonen kan økes eller må reduseres.
Færre oppdretter
Hun mener den mest slående strukturendringen er at antall selskaper er blitt færre. I 1994 fantes 362 oppdrettere. I 2015 var tallet redusert til 95.
– Mange mindre familieeide selskaper er solgt, og kjøpt opp av de store. Det ser ut som at de store har lettere for å tilpasse en driftsform med strengere reguleringer, skjerpede krav om mindre lus og bedre miljø, påpeker Vormedal.
Akkurat nå har oppkjøpsbølgen stilnet. Prisene på laks er så høye og det er så lønnsomt å være oppdretter at ingen vil ut av markedet.
– Synes du det er positivt eller negativt at oppdrettsselskapene blir større?
– På den ene siden er det bra fordi de har ressurser som gjør dem i stand til å løse problemer med lus og sykdommer. Men dagens åpne merder smitter lus og sykdommer raskt til naboanlegg. Det virker som at de store innser at næringen må bli mer bærekraftig.
– På den andre siden er det feil å si at de små ikke er bærekraftige, men de opplever at nye pålegg tynger dem mer økonomisk enn de store, sier Vormedal.
Mange avslag
Åtte selskaper har så langt fått tilsagn om utviklingskonsesjoner. Blant dem er verdens største oppdrettsselskap Marine Harvest med «Egget», og andre store som SalMar, Nordlaks og Norwegian Royal Salmon.
Hele 60 selskaper har fått avslag, blant dem mindre lokale oppdrettere på Vestlandet som Blom Fiskeoppdrett, Eide Fjordbruk, Engesund Fiskeoppdrett, Steinvik Fiskefarm, Kobbervik og Furuholmen Oppdrett, Bolaks, Osland Havbruk og Erko Seafood. Også større selskaper som Grieg Seafood, Cermaq og Lerøy Seafood Group har fått nei.
Nye oppdrettslokaliteter
Oppdretterne på Vestlandet har også et annet problem – myndighetenes trafikklyssystem.
For øyeblikket blinker store deler av Vestlandet rødt. Produksjonssonen fra Karmøy til Sotra har dårligste miljøkarakter, og kan tvinges til å ha mindre laks. Området Nordhordland til Stad gikk nylig fra rød til oransje sone. Neste år skal Fiskeridepartementet vurdere situasjonen på ny.
Vormedal skal se nærmere på om trafikklyssystemet virkelig fremmer utvikling og bærekraft. Hun skal også vurdere genetisk utvikling, og mulighet til å skape en laks mer motstandsdyktig mot lus. Og ikke minst skal forskerne vurdere hvor det er fornuftig å plassere nye oppdrettsanlegg.
– Mye laks samlet på ett sted, mange oppdrettsanlegg i et område, fører til stor produksjon av lus og sterkere miljøpåvirkning. Samtidig trengs flere lokaliteter. Noe av det mest konfliktfylte, blir nå å finne plass til nye oppdrettsanlegg, sier Vormedal.
Vennlig hilsen
Karoline H. Flåm
Informasjonsleder I Head of Information
Fridtjof Nansens Institutt
Tel: 67111900 / 97717718
Facebook Twitter