Hadia  Tajik legger frem Arbeiderpatiets  og  firepartiregjeringens syn  på bevæpning  av norsk politi( Fotot:  Stortinget)
Hadia Tajik legger frem Arbeiderpartiets og firepartiregjeringens syn på bevæpning av norsk politi.  Forsvarsanalytiker  John Berg er  kritisk  til firepartiregjeringens  syn.  (Foto: Stortinget)

Politiets daglige bevæpning blir forlenget ut over 7. juni; men debatten blir like haltende som før. Blant annet legger man ikke til grunn at  den egentlige grensen for bevæpning av norsk politi ble passert for trettifem år siden . På hvilke premisser så bør bevæpning av politiet  vurderes? Før debatten vandrer videre ut i teoriene, bør man legge seg enkelte ting på hjertet, skriver forsvarsanalytiker John Berg i et debattinnlegg.  Nestleder Hadia Tajik har sendt oss Arbeiderpartiets og firepartiregjeringens enighet i synet på bevæpning av norsk politi.  Politiet reelt bevæpnet ca. 1980. Bevæpning av politiet kom i realiteten for ca. 35 år siden. Da kasserte politiet sine små beholdninger av  forskjelligartede slitne pistoler, som for det meste lå på lager, og innførte Smith & Wesson revolvere. Man begynte systematisk opplæring på våpenet. Senere har det handlet om grader av rask tilgang til våpen, som i dag er Heckler & Koch pistoler og maskinpistoler.

Hvordan begynte det?

Det er viktig å få med seg utviklingen. For rundt 35-40 år siden var politifolks skyteferdigheter vekslende, for å si det mildt. Men politiet hadde enkelte av landets beste pistolskyttere, med Arvid Mikkelsen og Berit Frydenlund, 11 norske mesterskap hver, i spissen. Det var svære, blide Arvid Mikkelsen som valgte Smith & Wesson Modell 10 revolvere og begynte korpsskytingene i Oslo. Starten var så spe, at før de første skytingene lånte Arvid nøkler til skivebua av nåværende Forsvar 2020 (som den gang var formann i Norske Officerers Pistolklub). I dag skyter politiet på bl.a. samme bane; men har forlengst sitt eget vel utbygde apparat og høyt kvalifiserte instruktører. Forsvar 2020 rusler forbi og kikker av og til; men det er unektelig få forskere, politikere og journalister å se – så langt Forsvar 2020 kan  observere. Hvor blir det av Hadia Tajik, spør John Berg i dette innlegget.

Hvorfor begynte det?

Dette begynte i Sjakalens tid, da europeisk, spesielt tysk og italiensk, og også palestinsk, japansk etc. sekulær terrorisme herjet, og enkelte profilerte norske intellektuelle koketterte med kontakter; og kom i avisen, naturligvis. Terrorisme som påberopte seg å være muslimsk var  sjeldnere enn terrorisme fra Sør-Molukkene. Organisert kriminalitet var i spredning. En av politiets beste pistolskyttere var med og arrestere KGB-spionen Gudrun Galtung Haavik, under tilløp til dramatikk. Klimaet var i ferd med å bli hardere. Fra Blindern hørtes nok  enkelte protester mot bevæpning av politiet, men så ble det stort sett stille. Interessen forsvant; så til de grader at man i dag tror det er NÅ bevæpning innføres.

«The Bottom Line»

Også dette Forsvar 2020 har sin «Bottom Line»: Oppdraget Arvid Mikkelsen fikk, førte til bevæpning av et politi som også fikk i alle fall   grunnleggende skytetrening. Etter hvert fikk mange mer trening, og noen veldig mye trening. Våpnene var der og er der. Det kritiske  spørsmålet nå er hvor nær, målt i minutter og sekunder, de skal være situasjonen. Motstandere av at politi bærer våpen viser ofte til  forskning. Det handler om forskning som observerer sammenfall i utviklinger og trekker konklusjoner uten å kjenne temaet fra innsiden. Det  er grunn til å bestride forskning som angivelig viser at daglig våpentilgang for politiet, med pistol i hylster og noen ganger maskinpistol i skulderrem, fører til økt bevæpning blant kriminelle. Erfaring viser at kriminelle primært bevæpner seg mot andre kriminelle, i stadig mer  nådeløs kamp om markeder for narkotika, tyvegods, smuglervarer, menneskesmugling, illegalt natteliv, svarte penger og annet . Det er også grunn til å bestride forskning som hevder at direkte våpentilgang betyr flere vådeskudd. Daglig bevæpning betyr økt rutine og fortrolighet med våpnene og dermed økt trygghet som grunnlag for situasjonsforståelse og beslutningsdyktighet i kritiske situasjoner.

Norsk våpenkultur

Det blir håpløst inntil det absurde når politikere, forskere, lederskribenter og kommentatorer med vindusplass sammenligner med Sverige,  der kriminaliteten er en helt annen og politiets våpenbruk nødvendigvis annerledes, og med USA. Norsk politis våpenopplæring er vokst direkte ut av norsk våpenkultur. Vår våpenkultur bidrar til at Norge har spesialstyrker som berømmes for fremragende oppdragsløsning med minimal våpenbruk. I 20 år hadde vi 800 vanlige vernepliktige i Libanon, bevæpnet døgnet rundt, uten tegn til uvettig våpenbruk. Vår jeger- og skytterkultur er en typisk tradisjonell norsk friluftskultur, og dermed også en familiekultur som teller rundt en halv millionmennesker.

Litt komisk, dette her – –

Leder i Stortingets Justiskomité Hadia Tajik (Ap) og diverse lederskribenter (Aftenposten med tungen i munnviken skriver jevning ledere mot daglig bevæpning; og refuserer like jevnlig innlegg for) må ha oss unnskyldt, men det blir litt komisk, dette her. Vi har å gjøre med en lite påaktet kulturkollisjon. Motstanderne av bevæpning sogner umiskjennelig til den norske kafé- og sushikulturen, der forholdsvis få er bevæpnet. Det er delte meninger om daglig politibevæpning i jeger- og skytterkulturen også, men der bygger skepsisen mye på om politiet vil få midler nok til å løfte skytetreningen enda et hakk eller to. NRK TV og norsk distrikts- og lokalpresse kjenner jeger- og skytterkulturen. NRKs dekning av landsskytterstevnene er fremragende. Tajik oppfordres til å beordre inn komiteen i sommer og besøke landsskytterstevnet. Det går i år i Lesja, Tora Berger  hjembygd. I Lesja vil Tajik med følge møte den norske våpenkulturen og få anledning til å bli kloke, og det vanker sikkert litt kaffelatte og  sushi innimellom. Samt mye vafler, naturligvis.

Neste, farlige problem

Stortinget, media m.fl. må skaffe seg kunnskaper, for snart står vi overfor neste, farlige problem. Det handler om at kriminelle og terrorister i økende grad vil bruke skuddsikre vester. Nåværende 9 mm Parabellum ammunisjon er i utgangspunktet godt over 100 år gammel, selv om  krutt, legeringer og produksjonsmetoder er dramatisk forbedret. 9 mm Parabellum (eg. 9 x 19 mm der 9-tallet forenklet sagt angir prosjektilets diameter mens 19 angir patronhylsens lengde) er over tid verdens mest brukte ammunisjon, muligens i konkurranse med den opprinnelige 7,62 x 39 mm Kalashnikov (nyere Kalashnikov’er er stort sett i 5,45 x 39 mm). Det foregår nå et kappløp mellom materialer i skuddsikre vester og vesentlig mer moderne ammunisjonstyper for håndvåpen. Alt handler om grader av effektivitet.  9 mm’erens tid er forholdsvis snart forbi. Nyere ammunisjonstyper vil forårsake styggere skuddskader. Dermed oppstår  spørsmål som ikke handler om ondsinnet, uhemmet voldelig kriminalitet og terrorisme; men om mennesker som helt har mistet grepet og  som truer med kanskje en hagle i en kritisk akutt situasjon. John Berg skriver at Tajik m.fl. bør erkjenne at det ikke er noen vei utenom daglig bevæpning av politiet og konsentrere seg om to spørsmål: Hva  skal til for å sikre politiet best mulig trening, skyteteknisk og taktisk. Og hva vil fremtiden kreve, skriver John Berg i et debattinnlegg.

Bred norsk våpenenighet

Hadia Tajik i Arbeiderpartiet presenter her Arbeiderpartiet, KrF, Venstre og regjeringens enighet om framtidens politi. Bakteppet for  politireformen er alvorlig, og har vist behovet for helt nødvendige endringer i norsk politi. Noen saker krever at Stortinget aktivt søker enighet og bredt flertall. Dette er en slik sak. Og derfor er jeg glad for at vi nå har kommet til enighet. Folk og politifolk trenger den  forutsigbarheten som dette flertall gir. Nå kan politiet gå i gang med reformarbeidet uten å bekymre seg for om skiftende regjeringer vil bety  skiftende retning for reformarbeidet.

Bred  politisk  enighet

Da regjeringen og Venstre presenterte sitt forslag til ny politireform, var Arbeiderpartiet skeptiske til flere av punktene. Når vi i dag kan   presentere en enighet, er det fordi Arbeiderpartiet har fått vesentlige gjennomslag for tre ting:

1. Lokalsamfunnene får nå reell innflytelse over sluttresultatet. Endringene i reformen sikrer kommunene medeierskap, og sørger for at politidirektoratet går fra en blankofullmakt til å gjøre endringer, til  også å ha plikter ovenfor lokalsamfunnene som berøres av reformen. Lokalsamfunnene skal vite hvor mye politikraft de vil ha etter reformen.

2. Den nasjonale kriseledelsen i landet skal avklares. Som en del av reformen forplikter nå regjeringen seg til å legge frem en sak for Stortinget med forslag om hvordan roller og ansvar   avklares, og ledes i en nasjonal krise, innen utløpet av 2015. Det skal også vurderes om det skal bygges opp en nasjonal operasjonssentral  for politiet, skriver Hadia  Tajik etter enigheten mellom Arbeiderpartiet og firepartiregjeringen.

Forsvarsanalytiker John Berg  skrivver et  debattinnlegg  om bevæpning av norsk  politikk i dagens utgave av Nordens Nyheter( Foto: Spartacus Forlag)
Forsvarsanalytiker John Berg skrivver et debattinnlegg om bevæpning av norsk politikk i dagens utgave av Nordens Nyheter( Foto: Spartacus Forlag)

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*