Forsvarsanalytiker John Berg skriver i et debattinnlegg i Nordens Nyheter at det foretas skjulte kutt i forsvaret. Mens budsjettene øker, gjennomføres et stort antall små, skjulte reduksjoner i Forsvaret uten at Stortinget er orientert, skriver Berg. I en debattartikkel spør han om Stortinget kjenner de kritiske hullene i forsvarsevnen som FMR selv ikke tar opp? På strategiske forsvarsområderligger land som Litauen, Libanon, Tunis og Libya foran Norge, skriver Berg. Han spør om man erkjenner i hvilken grad dette skyldes en desperat pengejakt for å dekke inn den raskt stigende kostnadskurven i kampflysaken? Han hevder videre at US Air Force sier én ting – norsk FD noe annet, om jagerflyet F-35.
Problematisk avvik
John Berg skriver at det er og blir et problematisk avvik mellom US Air Force’s og norsk FDs beskrivelser av kampflyet F-35. Men Stortinget synes ikke interessert; ei heller media, skriver han. Forsvar 2020 fortsetter derfor skamløst sin sitatserie. Denne gangen begynner vi med en kjent gjenganger og det samme, gamle budskapet hans; sjef US Air Force general Mark A. Welsh III. På Air Force Association Air and Space Conference 2015 sa general Welsh, om kampflyet F-35 at det ” – – was never designed to be the next dogfighting machine.”
-It was designed to be the multipurpose, data-integration platform that could do all kinds of things in the air-to-ground arena, including dismantle enemy integrated air defences.” sa general Welsh.”It has an air-to-air capability, but it was not intended to be an air superiority fighter. That was the F-22.”
Gripen mye billigere
US Air Force fastholder at F-35 er et strike fly mot bakkemål inne på godt forsvarte fiendtlige områder. Det har en viss kapasitet i luftkamp, men med begrensninger; flyet er ikke luftforsvarsjageren vårt FD hevder at det er. F-35 er ingen ”air superiority”, for ikke å si ”air dominance”, jager. Dette er, i USAs offensive og globale supermakts sammenheng, F-22. Vårt FD sier at F-35 kan skyte ned og skyte ned hva det skal være. Det kan det ikke; men i norsk, regional og defensiv luftforsvars sammenheng kan ”air superiority” rollen ivaretas dramatisk mye billigere av småstatsjageren Saab Gripen, eller Eurofighter Typhoon.
Hundre milliarder
Men US Air Force har alt for få F-22. Alternative løsninger foreslås og kampen om knappe budsjettmidler raser, så også om hvilke løsninger man skal velge (se tidl. Forsvar 2020). Men så lenge mer ”air dominance” kapasitet mangler, sier general Welsh: ”You have to have the F-35 to augment the F-22 to do the air superiority fight at the beginning of a high-end conflict to survive against the fifth-generation threats we believe will be in the world at that point of time.” Det er i denne sammenheng F-35 tiltenkes en luftkamp rolle. Vårt FD vet det; men vil ikke innrømme det. Det handler om den samme, gamle historien: Kostnadsforskjellen over levetiden mellom ca. 50 F-35 og nye Gripen, minst 100 milliarder (2016 verdi), og mellom ca. 50 F-35 og Eurofighter Typhoon (ca. 30-50 milliarder), skyldes F-35s offensive supermakts kapasiteter mot godt og avansert forsvarte bakkemål inne på fiendtlig område; kapasiteter småstaten Norge verken trenger eller vil kunne bruke – fordi vi ikke har og aldri får supermakts kapasitetene som skal støtte F-35.Det er og blir dette det står om: 100 milliarder, alternativt 30-50 milliarder, til kapasiteter vi ikke kan utnytte, på bekostning av annen forsvarsevne vi sårt trenger og som vi kunne ha fått for disse pengene.
Ingen debatt i Stortinget
Men vil Stortinget se det? John Berg skriver at svaret synes å være ”nei”. Hva sier så de som flyr F-35? Oberst Christopher Niemi er sjef for 33rd Operations Group på Eglin flystasjon, Florida. Han lovpriser F-35, slik alle gjør når de uttaler seg til fagpresse som leses i potensielle kjøperland, og sier at ”I’m very comfortable with the F-35’s capabilities for air-to-air combat.” og ”[The F-35] is more like the F-22 than anything else the USAF is flying.” Men de velkjente innvendingene fra Pentagons D, OT&E (Director, Operative Test & Evaluation) og Riksrevisjonen GAO (Government Accountability Office), om notorisk problematisk programvare, skinner igjennom. Likeledes fremgår eksempelvis at en del flygere er ukomfortable med den høyt prisede digitale hjelmen som angivelig skal utgjøre den store forskjellen. Med denne hjelmen kommer kampdata frem som lysende symboler på visiret uansett hvilken retning flygeren ser i, alltid lynraskt korrigert etter hvor flygeren vender hodet. Det er åpenbart ikke alle som opplever seg som fullt ut orientert av dette, sammenlignet med en tradisjonell HUD (Head-Up Display) der symbolene lyser på en fastmontert glass-skjerm innenfor frontvinduet. HUD’en står alltid der den står – rett forut.
Må nedlegge avdelinger
Ved et kjøp av 52 F-35 kampfly, og med de budsjetter vi realistisk kan vente fremover, vil konsekvensene bli som allerede kjent: Vi vil måtte nedlegge to viktige og topp moderne avdelinger, Kystjegerkommandoen og 2. Bataljon. Begge er essensielle for å kunne møte den farligste trusselen ved en krise i nord: Nedleggelse vil frata oss evnen til å være på riktig sted til riktig tid og med de riktige styrkene, for å utspille russisk ”desant” – russernes evne til raskt å dukke opp på uventede steder. Spesielt 2. Bataljon bør derfor tvert imot utbygges med luftmobile styrker som lynraskt kan flyttes med en stor og robust helikopterflåte. Hvis lekkasjene er riktige, planlegger FD å nedlegge de eneste avdelingene med potensiell fart til å møte en hybrid-krig basert på ”desant”. Russerne bygger ut ”desant”. De kan fallskjermslippe panserkjøretøyer på opptil 20 tonn med rundt ti soldater sittende inne i vognene.
Svak overvåkning
Forutsetningen for raskt nok å oppdage hvor en ”desant” trussel dukker opp er overvåking. Få eller ingen land har derfor større behov for moderne, taktiske overvåkingsdroner enn Norge. Vi er jumbo. Forsvar 2020 har tidligere omtalt at dronen ScanEagle, som mange i Sjøforsvaret ønsker seg til bl.a. kystovervåking, nå er i tjeneste i Libanon og Litauen, foruten i bl.a. US Navy, naturligvis – men ikke i Norge. Og få land egner seg bedre til mellomstore helikopterdroner enn Norge. Schiebel Camcopter brukes av både USA, Russland og Kina, og en rekke andre land. Blant dem Libya! Tunisia har nylig testet dronen, under alle slags forhold med både sterk vind og høljende regnvær. Med bra resultat. For selv om faren for nedleggelse av Kystjegerkommandoen og 2. Bataljon har fått mediadekning, er det lite helhetstenkning i media og i redaksjonene. Behovet for taktiske droner og mye annet synes ikke erkjent. Hvor er Stortinget og hvor er media?
Sa noen kontraterror?
Det må forventes at terroren utvikler seg, og at terrorangrep kan bli større og mer sammensatte. De vil kunne inntreffe koordinert over timer og kanskje døgn, og over større områder enn vi hittil har sett. Terroristenes evne til kraftsamling mot mål de anser som spesielt viktige vil øke. Taktikker og virkemidler vil bli mer varierte. Neste trekk vil bli mer uforutsigbart. Politiet vil fortsatt ha hovedansvaret for terrorbekjempelse; men det vil i økende grad handle om at politiet i innledningsfasen vil mangle oversikt og ikke kjenne anslagets omfang. Derfor må instruksen være at politiet uopphørlig ber om militær støtte. Hvis man venter en time til man øyner omfanget og ser at man trenger støtte, vil en time gå tapt. Har man fått med seg hvor lynraskt, og ofte, soldater dukker opp i Paris, Bryssel, London og andre steder; ikke bare ved terroranslag men minst like ofte ved selv moderat høynet beredskap?
Debatt om Garden
Et av mange behov man helst tier om fordi det ligger utenfor økonomisk rekkevidde, er at Garden helt åpenbart bør bygges ut med en sterk tropp vervet personell (profesjonelle), rekruttert fra Oslo og nære omegn slik at soldatene kjenner byregionen godt. Styrken bør være lettpansret og organisert, utrustet og trent for strid i tettbebyggelse og i store, komplekse bygninger. Den bør kjenne godt Kongehusets bygninger, regjeringens fasiliteter, stortingsbygningen, rådhuset etc., samt viktig infrastruktur som T-banenettet. NRK på Marienlyst og avisredaksjoner er også eksempler på terrormål som bør vurderes som mulige oppdrag. Samarbeidet med politiets beredskapstropp bør være tett; og man må ikke overse at disse to styrkene vil få forholdsvis forskjellig, komplementerende karakter. Styrken bør ha en viss sjøgående kapasitet og kompetanse på IED (Improvised Explosive Device) håndtering. Den må ha god kontakt med brannvesen, helsevesen og andre etater. Men denne styrken kommer aldri. Hvis vi ikke får en debatt. Statsråden er opptatt med et sterkt forsinket vedlegg fra FD2, om at bakkemålene F-35 skal bombe egentlig kan angripe oss oppe fra luften veldig plutselig, skriver John Berg i et debattinnlegg. Kilde:Artikkelserie Forsvar 2020 nr. 6/2016. Nordens Nyheters redaksjon har redigert teksten.
