Ferske tall fra Lindorff viser at koronapandemien slår ujevnt ut på nordmenns privatøkonomi og gir grobunn for økte inntektsforskjeller fremover.
I fjerde kvartal i fjor steg antallet inkassokrav på ubetalte regninger på varer, strøm og telekomtjenester, viser tallene i den nyeste Lindorffanalysen. Dette står i kontrast til en generell nedgang i inkassokrav i Norge i 2020.
– Vi ser nå en klar økning i husholdninger som ikke betaler regelmessige utgifter som man normalt prioriterer å betale. Dette tyder på at flere har fått dårligere råd under pandemien. Det som er bekymringsfullt er at våre tall viser at det er spesielt de med lav lønn som rammes, mens det kan se ut til at mange med høy lønn har fått det bedre økonomisk, sier Siv Hjellegjerde Martinsen, administrerende direktør i Lindorff, Norges største inkassoselskap.
Lavtlønnede hardest rammet
En rekke bedrifter har siden mars i fjor midlertidig stengt ned og permittert eller sagt opp ansatte som følge av smittevernstiltak. Mange av de berørte arbeidstakerne kommer fra lavtlønnede næringer som overnatting og servering og deler av varehandelen, og har begrenset med midler å tære på. Den årlige lønnen i overnattings- og serveringsnæringen er rundt 160 000 kroner under landsgjennomsnittet, ifølge SSB. Innen varehandel er den mer enn 50 000 kroner lavere. Lindorffs tall tyder på at berørte arbeidstakere i disse næringene opplever et økt økonomisk press.
Samtidig kan det se ut til at flere med høy lønn får det bedre økonomisk. Flere i denne kategorien sparte mer i 2020 på grunn av lavere forbruk på ferier, restaurantbesøk og andre aktiviteter som begrenses av smitteverntiltak, viser tall fra SSB . Mange dro også nytte av lavere renter, økte boligpriser og børsoppgang i fjor. Dette er i sterk kontrast til dem med lav lønn, som i liten grad eier egen bolig, investerer i aksjer eller sparer.
– Vi ser en klar todeling i hvordan pandemien påvirker nordmenns privatøkonomi: Satt på spissen får de med relativt lav lønn det tøffere, mens de med relativt høy lønn får det bedre. Vi er bekymret for at inntektsforskjellene vi nå ser kan bli større og vedvarende og dermed forsterke det økonomiske klasseskillet i Norge, sier Hjellegjerde Martinsen.
– Det ligger an til en forbruksfest når pandemien er under kontroll og folk igjen kan reise på ferie, dra på konsert og spise på restaurant. Men tallene våre tyder på at ikke alle får invitasjon til denne festen, legger hun til.
Stort omfang av betalingsutsettelser
Totalt sett var antallet inkassosaker pådratt av privatpersoner seks prosent lavere i fjor enn året før, mens gjennomsnittsstørrelsen på sakene, målt i kroner, var ned fem prosent, ifølge Lindorffs tall. For bedrifter gikk antallet inkassosaker ned fire prosent, mens gjennomsnittsstørrelsen var 8 prosent lavere enn året før. Saksnedgangen skyldtes ikke at flere var i stand til å gjøre opp for seg, men var i stor grad drevet av kreditorer som lot være å sende inkassokrav og ga betalingslettelser i et ekstraordinært omfang. Nedgangen i inkassosaker avtok noe mot slutten av året. Det tyder på at kreditorene var på vei tilbake til mer normale prosesser.
Inkassoutviklingen blant bedriftene varierte avhengig av deres finansielle styrke. Mindre bedrifter pådro seg flere inkassosaker enn store selskaper, som blant annet dro nytte av bedre tilgang til kapital og kreditorer som var villige til å gi betalingsutsettelser.
Forventer økning i inkassosaker
Bransjer som ble direkte truffet av smittevernstiltakene opplevde umiddelbart et fall i omsetningen og økt risiko for mislighold og konkurs. Til tross for dette var antallet konkurser og tvangsavviklinger ni prosent lavere i 2020 enn i 2019. Nedgangen skyldtes trolig innføringen av statlig støtte til selskaper med stort omsetningsfall som følge av pandemien.
– Det er uklart når de statlige støttetiltakene vil opphøre og kreditorenes adferd vil normaliseres. Når det skjer vil regningene som både privatpersoner og bedrifter har utsatt å betale, måtte gjøres opp. Mange har fått lavere inntekter under pandemien og budsjettene vil ikke gå opp for alle. Vi forventer derfor en økning i både inkassosaker og konkurser når de ekstraordinære pandemitiltakene opphører, sier Hjellegjerde Martinsen.
Bakgrunn
- Lindorff er Norges største inkassoselskap med et bredt spekter av tjenestespekter innen kredittstyring og finansielle tjenester. Lindorff er også en del av Intrum, som er Europas største inkasso- og kreditthåndteringsselskap
- Lindorffanalysen utgis to ganger i året og er laget på grunnlag av egen innsikt, offentlig informasjon og analyse
- Den har som formål å gi et bilde av det norske inkassomarkedet og endringer de seneste seks til åtte månedene
Du kan lese hele Lindorffanalysen i vedlegget under denne saken.
Lindorff ble etablert i 1898 og er markedsleder i Norge innen inkasso, fakturering og betaling, låneadministrasjon og porteføljeoppkjøp. En vesentlig del av vår kjernevirksomhet er å finne gode løsninger på betalingsutfordringer. Lindorff har ca 650 medarbeidere, fordelt på kontorer i Oslo, Røyken og Trondheim. Lindorff i Norge er datterselskap av Intrum.
Lindorff og Intrum Justitia slo seg sammen 27. juni 2017 og ble til Intrum. Selskapet er nå bransjens ledende leverandør av tjenester innen kredittadministrasjon. Selskapet er til stede i 24 europeiske land, der 9000 medarbeidere jobber for å fremme en sunn økonomi. I 2018 hadde Intrum en inntekt på SEK 13,4 milliarder. Selskapet har hovedkontor i Stockholm, Sverige og er notert på Nasdaq Stockholm.
For mer informasjon, besøk www.intrum.com eller www.lindorff.com.
