Norske og tyske arbeidsgivere har fått til omtrent samme lønnsoppgjør med sine ansatte. Svensk metallindustri ligger vesentlig lavere med sine rlige tillegg, og svensk og tysk industri har avtaler med sine ansatte frem til 2016, noe som ikke er vanlig i Norge. Dermed kan en deler av norsk eksportindustri som ikke er oljebassert få en relativ konkurransefordel i år og neste år med moderate oppgjør, skriver Nordens Nyheter. Men norske lærere bør kreve langt større lønnstillegg i tråd med utviklingen i våre naboland.
På samme nivå
Norsk Industri og Fellesforbundet er enige om at den norske lønnsveksten blir cirka 3,3 prosent.Til sammenlikning hevet Volkswagen den tyske grunnlønnen med 3,4 prosent fra september 2013 og med økning på 2,2 prosent fra 1. juli 2014. Denne avtalen løper frem til mars 2015.Den svenske metallavtalen som løper til 1. april 2016 gir et tillegg på 2,2 prosent. Partene i det norske oppgjøret er enige om et flatt tillegg på 75 øre, mens de lavest lønte i tekoindustrien får et ekstra tillegg på 1,25 kroner. Samtidig er de enige om å utrede pensjonsspørsmålet.
Fem prosent opp
Ansatte i staten skal nå forhandle og bør trolig kreve mer om vi ser på de svenske lønningene. Lærerne i Stockholm får en lønnsøkning på 3,8 prosent i 2014, noe som innebærer en økning med 7 prosent de siste to årene. Denne to-årige ??avtalen sikter mot en forbedring av lærerlønninger i finsk retning og skal sikre behovet for langsiktig innsats for å gjøre læreryrket mer attraktivt. Den svenske lærerkrisen lærerkrisen har ført til konkrete tiltak utover de sentrale avtalenivåer som ble gjort i for få kommuner i vårt naboland. Dermeed kan svenske lærere få et ekstra påslag på 1,5 prosent i 2014. Det er mer enn hva andre fagfolk får.
Tøffe forhandlinger
Norge skal, som Sverige og Finland, satse på læreren. Statsminister Erna Solberg gjentok tidligere statsminister Jens Stoltenbergs budskap i sin nyttårstale til det norske folk. Hun sa at kunnskap som er fremtidens olje. Flere elever skal få møte sin drømmelærer. Flere må bli inspirert til å bli lærere. Men da må lønninger og status i Norge opp.NHO`s(Svenskt Näringsliv) årskonferanse hadde titelen «Læringslivet», der Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied var hovedtaler. Lied skal lede sine tropper gjennom tøffe forhandlinger med sin motpart KS – kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon.KS har sagt opp lærernes arbeidstidsavtale. Blir de ikke enighet om en ny, blir temaet trukket inn i hovedoppgjøret. Og da kan det igjen ende med lærerstreik.
Fortsatt gode tider
Rammene for det norske lønnsoppgjøret tegner godt for norsk eksportindustri. Årsaken er at de norske lønnstilleggene er på linje med tlleggene i svensk og tysk industri. Det som er bra for Hydro og Yara er bra for Norge. Statoil og oljebasert industri klarer seg uansett. Med et oljefond på 5100 tusen milliarder kroner, som øker til ti tusen milliarder i 2020, er det neppe slutt på de gode norske tidende, skriver Nordens Nyheter i en kommentar til lønnsoppgjøret.
