Det internasjonale pengefondet (IMF) tror den økonomiske veksten i verden vil bli mellom 0,3 og 0,7 prosent høyere med de lavere oljeprisene. IMFs sjeføkonom Olivier Blanchard og kollega Rabah Arezki skriver på fondets hjemmesider, at oljeprisfalet påvirker produsenter, eksportører, myndigheter og forbrukere. Generaldirektør Christone Lagarde i IMF sier det er en vitamininnsprøyting for global økonomi. IMF mener at oljeprisen vil stige moderat igjen. Men ny lagrinsteknologi for solenergi kan endre det globale oljeforbruket på sikt.
Økonomisk vekst
IMF minner om at de økonomiske prognoser som legges frem ikke er et anslag for globale økonomi, men man tror at veksten i den globale økonomien øker(verdens bruttonasjonalprodukt) mellom 0,3 og 0,7 prosent i 2015. Dermed kan økningen bli nærmere 1 prosent mer enn om oljeprisen ikke hadde falt. IMF-økonomene mener at forhold både forhold på etterspørselssiden og tilbudssiden har bidratt til å senket oljeprisen. IMF mener at prisen på olje skal opp , men at de vil ligge under tidligere nivå. Prisen på Brentolje falt110 dollar i juni til rundt 60 dollar fatet like før jul.
Russisk nedtur
IMF sår at land som importerer olje, vil oppleve økte inntekter og lavere kostnader. BRICS-landenes økonomier vokser bortett fra Russland. Oljeeksporterende land får lavere inntekter, og handelsbalansen(Russland) vil komme under press. Dette rammer land som Russland, Nigeria og Venezuela som opplever at valutaen har kommet under press. Russlands oljefond utgjør en sjettedel av Norges, og en betydelig andel er allerede brukt opp. Oljeeksportører uten oppsparte midler kan oppleve inflasjon og svekket valuta.
Global batteriboom
IMF kommer tilbake med sine offisielle anslag for verdensøkonomien neste år i sin World Economic Outlook-rapport i januar.IMF fastslår at oljeprisfallet gir mange land en mulighet til å redusere energisubsidiene og bruke besparelsene på mer målrettede overføringer, og for enkelte land til å øke energiskattene og kutte andre skatter. Sjeføkonom Steinar Juelskriver i en oppdatering fra Nordea Markets at norsk økonomi bedre ut av 2014 enn anslått, mens Eurosonen skuffet. Han peker på at prognosene for norsk økonomi i 2015 har blitt kraftig revidert i det siste. Først som følge av nedgangen i oljeinvesteringene som Statistisk sentralbyrås investeringstellinger begynte å vise i juni, deretter som følge av fallet i oljeprisen. Men tall fra det norske boligmarkdet lille julaften tyder på at rentenedgangen gir boligmarkedet en gryende vekst. Steinar Juel mener at norsk økonomi er ved et tidsskille. Ti år med oljeprisboom er over, en boom vi for ti år siden ikke på noen som helst måte ventet ville komme, skriver Nordea Markets sjeføkonom.
Statlig oljefond
Disse ti årene har gitt oss et rekordstort oljefond på mellom seks og sju tusen milliarder kroner. Juel tror at de norske investeringskuttene vil gi noe høyere oljepris om ett til to år. Imidlertid Uutviklingen av alternative energikilder gjøre de langsiktige utsiktene for oljeprisen mindre positive. Nye energiformer vil gjøre frbruker mer uavhengig av energiselskaper som Statkraft, Vattenfall, Hafslund og Fortum. Derfor kommer det en kraftig vekst i det globale batterimarkedet, som gjør det mulig å lagre solenergi. Her er bilprodussenten Tessla en aktiv deltager, skriver Nordens Nyheter.
Fremtidig energi
EU-prosjektet CoSSMic – Collaborating Solar powered Smart Microgrids (2013- 2016) skal utvikle et IKT-system for å koordinere strømforbruk, lagring, og utveksling med det offentlig strømnettet i et nabolag. Til og med i Norge er det nok sol til at solcellepaneler på taket kan dekke mye av strømbehovet i et hus. Men man må ha kapasitet til å lagre strømmen, og batterier med tilstrekkelig kapasitet er dyre. Når mer av solenergien utnyttes med mindre behov for lagringskapasitet, kan dette gi betydelige reduksjoner i strømutgiftene for beboerne, redusert toppbelastning på det offentlige strømnettet, samt reduksjon i CO2 utslippet der solenergi erstatter fossil energi. Systemet skal prøves ut i to installasjoner i Tyskland og Italia, og de involvere husstandene vil delta aktivt i utformingen. Forskere fra SINTEF, NTNU og Uio fra Norge deltar i prosjektet sammen med partnere fra Italia, Tyskland og Nederland, melder Gemini.no
