Oljefondet (NBIM) har investert 60 milliarder kroner i Alphabet, morselskap til Google, og i Microsoft Inc. NBIM har satset 30 milliarder i Googles morselskap, og 30 milliarder i microsoft med eierandeler på 0,65og 0,78 prosent ifølge fondets egne beholdningsverdier. Det norske oljefondet satser nærmere tretti millliarder kroner i de tre tyske selskapene Volkswagen, Posche og Daimler AG. Den norske sta ved Finansdepartementet har aksjer for 20,5 milliarder i Daimler og eier 2,57%, skriver Nordens Nyheter. Kuweits oljefond er største enkeltstående eier i Daimler AG med 6,90 prosent. Det norske oljefondet er nest størst med 2,99 prosent. Men NBIM`s partner Black Rock og dets partnere har tilsammen 7,77 prosent i Daimler, som største eiergruppe, skriver Nordens Nyheter i en analyse.
Droppet investeringer
Oljefondet, investeringsfondet i Quatar og det saudi-arabiske oljefondet ble i 2014 største eiere i Daimler AG, som produserer Mercedes.Oljefondet hadde Tyskland som et viktig investeringsland ifjor og kjøpte seg opp i Daimler. Oljefondene i Abu Dhabi og Kuweit har vært dominerende eiere, mens Kuweits oljefond er størst med 6,8 prosent av selskapet. Statens Pensjonsfond Utland(SPU) er nest størst i Daimler med en eierandel på 3,3 prosent i 2014 , foran fransk/japanske Renault/Nissan, som har 3,1 prosent. Nytt av året i 2014 var at Norges Banks Investment Management og BlackRock er størst i Credit Suisse, skrev Nordens Nyheter i flere artikler. En ny rapport viser hvordan statlige investeringsfond investerer alt mer i privateteknologiselskaper. Nordens Nyheter har nylig avslørt at oljefondet satser 60 millliarder kroner i kinesiske selskaper som er registert På Cayman Islands, i Bermuda/Bahamas, British Virgin Islands og i Panama. Oljefondet trakk ut alle direkte investeringer i dette området i 2013.
Bekymret over oljefondet
-Svært bekymringsverdig» at Oljefondet står utenfor, mener investor og tidligere McKinsey-topp Trond Riiber Knudsen. Private teknologiselskaper er de seneste årene blitt et yndet sted for investorer å plassere pengene sine. Selskaper som Uber, Snapchat og Spotify har hentet milliardinvesteringer uten å være notert på noen børs. Flere av de største investeringene i slikeselskaper kommer fra statlige aktører, en trend som har forsterket seg de siste årene. Slike selskaper er ofte vanskelig å verdsette, siden aksjene ikke handles på noen børs.
Mer enn doblet siden 2014
Analyseselskapet CB Insights har rangert hvilke ti statlige investeringsfond som har gjort flest slike investeringer. I en oppdatering anslår selskapet at det i 2014 ble gjort ni slike investeringer på til sammen 5,1 milliarder dollar. I 2016 vokste dette til 26 investeringer på til sammen 12,7 milliarder dollar.CB Insights anslår at det finnes 185 oppstartsselskaper verdt over en milliard dollar – såkalte enhjørninger. Den samlede verdien på disse er anslått til 655 milliarder dollar, eller 5530 milliarder kroner etter dagens kurs. Til sammenligning er Oljefondet, Statens pensjonsfond utland, fredag verdsatt til 7460 milliarder kroner. Oljefondet investerer ikke i private selskaper med mindre de snarlig skal børsnoteres.
– Det er svært bekymringsverdig at den norske staten med sin enorme frie finansformue er så fullstendig overvektet i gamle etablerte bedrifter på børs, sier investor og tidligere McKinsey-topp Trond Riiber Knudsen til DN. Han mener mandatet til Oljefondet må endres for å tillate investeringer i denne typen selskaper.
Satser stort i USA
– Digitalisering og disrupsjon gjør at en større del av verdiskapingen vil skje i disse selskapene. Det har vi allerede sett ved at de fem største teknoselskapene i USA er alle etablert ved at de startet opp som venturefinansierte selskaper og sto for en massiv verdiskaping frem mot notering, sier Knudsen. Venturekapital, eller risikokapital, defineres som privat egenkapital som brukes for å investere i selskaper i oppstartfasen.
De største teknologiselskapene på den amerikanske teknologidominerte Nasdaq-børsen er Apple, Googles morselskap Alphabet, Microsoft, Facebook og Intel, som alle ble finansiert slik på ulike tidspunkt i historien. Intel i 1968, og Facebook i 2004. Nordens Nyheter viser at oljefondet har investert 60 milliarder bare i Googles morselskap og i Microsoft.
– De største verdiselskapene i verden velger å ikke børsnotere, som for eksempel Airbnb og Uber. Det virker som det ikke er blitt observert i Norge, sier Knudsen videre. Han mener Oljefondets mandat, som fastsettes av Finansdepartementet, bør endres slik at fondet kan investere mellom to og fem prosent i private selskaper, enten gjennom investeringssamarbeid, fond-i-fond-investeringer eller direkte investeringer i selskaper. Det vil i så fall utgjøre opp mot 373 milliarder kroner målt etter oljefondets markedsverdi i dag. Avviser kritikken. Oljefondet vurderte i 2010 å åpne for investeringer i private selskaper, men vurderte den gang atforvaltningskostnadene ble for høye, og avkastningen dermed for lav.
– Vi har ikke sett noen overbevisende argumenter for å endre på denne strategien, sier Tore Vamraak (H), statssekretær i Finanansdepartementet og tidligere forvalter i Norges Banks Investment Management, som styrer forvaltningen av oljefondet. Han mener at å investere i slike selskaper som en generell investeringsstrategi ikke har vist seg å være spesielt lønnsomt over tid.
– Hvis man ser på snittet for fond som har investert i denne typen selskaper, og inkluderer fond som ikke lenger eksisterer, er ikke avkastningen veldig god, sier han til Dagens Næringsliv.Statlige investeringsfond investerer i stadig større grad i slike selskaper, ifølge CB Insights-rapporten, men Vamraak avviser at oljefondets mandat bør endres på bakgrunn av hva andre statlige investeringsfond gjør. Han trekker også frem at Oljefondet ikke er lagt opp til å investere i oppstartselskaper, ettersom mandatet fraråder fondet å involvere seg direkte i driften av selskaper.
– En annen problemstilling som oppstår da er at det fordrer en annen styringsstruktur, sier hanDe statlige fondene som har investert mest de siste syv årene er franske BPI France, samt Singapores Temasek Holdings og GIC. Det første investerer på vegne av landets finansdepartement, mens det andre er det statlige investeringsfondet. Videre har statlige investeringsfond i Midtøsten også vært blant de mest aktive fondene. De statlige investeringsfondene i Qatar og Saudi-Arabia har for eksempel begge investert i Uber, og det saudiarabiske investeringsfondets investering var på 3,5 millioner dollar i fjor sommer.
Satser stort i Latin-Amerika
Oljefondet har satset betydelige beløp i kinesiske selskaper, som igjen er registert i skatteparadis i Latin-Amerika. China Water Affairs, som styrer drikkevannet i 40 provinser i Kina er et slikt selskap der oljefondet og BlackRock er inne med store eierandeler. ORIX Corporation med BlackRoc på eieraiden , eier 19.5 prosent i Chian Water Affairs. Oljefondet eide tidligere nærmere 8 prosent av selskapet, men er nå nede i 2,29 prosent. Men eierandelen er høyere med NBIM`s indirekte eierskap i ORIX. Fondet satser også stort i CNInsure, der NBIM eier 6,81 prosent. NBIM satser bare 321 millioner, men har stor innflytelse gjennom Fanhua Inc(ADR) i USA. Disse selskapene er registert på Cayman Islands via Kina og Hong Kong, skriver NordensNyheter i en ny analyse.
Her er noen av NBIM`s satsinger i Kina og Hong Kong, der selskapene igjen er registert i skatteparadis i Latin-Amerika:
Tencent Holdings Ltd Kina/Cayman Islands 11 mrd. NOK
China Water Affairs Hong Kong(Cayman Islands)
China Water Affairs Bermuda 190 mill. 7,63 % Kina/Bermuda
Beijing Enterprises Water Group Ltd Kina/Bermuda
CNInsure Hong ong(Cayman Islands)
Tibet 5100 Water Resources holding Ltd Kina/cayman Islands
Samsonite International Kina/Luxemburg
Trinity Ltd Kina/Cayman Islands
United Co Kina/Jersey
China Recovery Land Ltd 1,1 mrd. NOK Kina/Cayman Islands
Jardin Matheson Hong Kong/ Bermuda 1,6 mrd NOK
Kingsoft Corporations 627 milll NOK (2,22%)
Sino Pharmaceutical 522 mill.NOK Kina/Cayman Islands
