Opptrappingen av handelskrigen mellom USA og Kina etter president Trumps twittermelding om økt tollsats på kinesiske varer i begynnelsen av mai skaper uro på aksjemarkedet. I følge dn.no har blant annet de tre nøkkelindeksene på Wall Street dalt mellom fire og syv prosent, og selv erfarne investorer – som blant annet Stanley Druckenmiller – trekker seg kraftig ut av markeder som det tidligere har vært sett på som solide. Lørdag 29. juni møtes verdens ledere i Osaka i Japan.
Også norske investorer og fondsforvaltere har kvittet seg med aksjer i stor stil, men det er ikke lenger hovedsakelig utenlandske selskaper som rammes. Til tross for uroen internasjonalt har det norske markedet stort sett vært skjermet, men den siste tiden har den norske statsrenten hatt et fall som er kraftigere enn på flere år. Særlig rammes shipping, oljerelatert virksomhet og sjømat hardt, i følge Kristin H. Holth i DNB.
Så langt har Norge vært et av få europeiske land som har kommet noenlunde godt ut av handelskrigen, takket være økt eksport av blant annet aluminium og olje, men mye tyder altså på at pilen nå snus i motsatt retning, med et mer forsiktig marked og dermed også bedrifter som sliter med å skaffe kapital.
Spørsmålet blir da hvor aksjonærene går til. Én mulighet er selvsagt å følge Druckenmillers eksempel og forlate aksemarkedet helt og heller fokusere på statsobligasjoner. Mange andre vender blikket mot næringer som ikke er direkte påvirket av handelskrigen, og helst også i områder som er mindre påvirket – som i Skandinavia eller Europa forøvrig.
Våkne norske investorer har blant annet bitt seg merke i at med KrF i regjering øker sjansene for at Oljefondets milliardinvesteringer i utenlandske spillselskaper blir værende. Mange av de ledende bettingselskapene som retter seg mot det norske markedet, og som regnes som de mest populære og nyskapende av aktører som bonus-no.com, har meget gode resultater å vise til på børsen, både kortsiktig og langsiktig.
Andre igjen håper på forsoning mellom USA og Kina, og en slutt på handelskrigen, men mye tyder på at partene er mer splittet enn noensinne, og at situasjonen er mer enn kun økonomisk. Amerikanske myndigheters forbud mot samarbeid med det kinesiske telefon- og teknologiselskapet Huawei har også bidratt til å øke temperaturen, og en økning i anti-amerikansk propaganda i kinesiske medier vil også være med på å føre konflikten over i mer kulturelt og nasjonalistisk farvann – i enda større grad enn det allerede er.
Konflikten er godt på vei til å handle mer om nasjonal identitet og nasjonal stolthet – i hvert fall på overflaten, selv om de respektive lederne gjerne har andre underliggende motivasjoner – og hvis det blir tilfellet, blir også veien mot forsoning betydelig lengre. Det er heller ikke store forventninger til at et lederskifte kan endre på det iskalde forholdet mellom de to stormaktene; Xi Jinping sitter foreløpig godt, til tross for økende uro fra flere kanter, og selv om amerikanerne går til valgurnene i slutten av 2020, er det høyst uvanlig at den sittende presidenten ikke blir sittende i nye fire år.
