Vi har foretatt en grundig gjennomgang av betingelsene som, i henhold til vår fremtidsveiledning, bør være tilfredsstilt før vi begynner å heve ECBs styringsrenter. Som et resultat av denne vurderingen konkluderte Styringsrådet med at disse vilkårene er oppfylt. Følgelig, og i tråd med vår policy-sekvens, har vi til hensikt å heve ECBs styringsrenter med 25 basispunkter på vårt pengepolitiske møte i juli, sa president Christine Lagarde under et møte i sentralbanken i Amsterdam 8. juni, skriver Nordens Nyheter.
For det tredje, utover september, basert på vår nåværende vurdering, forventer vi at en gradvis, men vedvarende bane for ytterligere renteøkninger vil være passende. I tråd med vår forpliktelse til vårt to prosent mellomlange mål, vil tempoet vi justerer pengepolitikken med avhenge av innkommende data og hvordan vi vurderer at inflasjonen vil utvikle seg på mellomlang sikt. Inflasjonen i USA er på over 8,6 prosent og kan føre til kraftige renteøkninger.
Krigen rammer Europas økonomi
Russlands uberettigede aggresjon mot Ukraina påvirker euroområdets økonomi alvorlig, og utsiktene er fortsatt omgitt av høy usikkerhet. Men forholdene ligger til rette for at økonomien kan fortsette å vokse og komme seg videre på mellomlang sikt.
Inflasjonen er uønsket høy og forventes å holde seg over målet en stund. Vi skal sørge for at inflasjonen kommer tilbake til vårt to prosentsmål på mellomlang sikt. Derfor bestemte vi oss for å ta ytterligere skritt for å normalisere pengepolitikken vår. Kalibreringen av retningslinjene våre vil forbli dataavhengige og gjenspeile vår utviklende vurdering av utsiktene. Vi er klare til å justere alle våre instrumenter innenfor vårt mandat, og inkludere fleksibilitet hvis det er nødvendig, for å sikre at inflasjonen stabiliserer seg på to prosent-målet vårt på mellomlang sikt.
Inflasjonen steg ytterligere til 8,1 prosent i mai. Selv om regjeringer har grepet inn og bidratt til å bremse energiveksten, er energiprisene 39,2 prosent over nivåene for ett år siden. Markedsbaserte indikatorer tyder på at globale energipriser vil holde seg høye på kort sikt, men vil deretter moderere seg til en viss grad. Matvareprisene steg 7,5 prosent i mai, noe som delvis gjenspeiler betydningen av Ukraina og Russland blant de viktigste globale produsentene av landbruksvarer.
Prisene har også gått sterkere opp på grunn av fornyede flaskehalser i tilbudet og på grunn av gjenopprettet innenlandsk etterspørsel, spesielt i tjenestesektoren, ettersom økonomien vår åpner seg igjen. Prisstigninger blir mer utbredt på tvers av sektorer. Følgelig har mål på underliggende inflasjon økt ytterligere.
Arbeidsmarkedet fortsetter å forbedre seg, og arbeidsledigheten holdt seg på det historisk laveste nivået på 6,8 prosent i april. Ledige stillinger på tvers av mange sektorer viser at det er sterk etterspørsel etter arbeidskraft. Lønnsveksten, inkludert i fremtidsrettede indikatorer, har begynt å ta seg opp. Over tid bør styrkingen av økonomien og noen innhentingseffekter understøtte raskere lønnsvekst. Mens de fleste mål for langsiktige inflasjonsforventninger hentet fra finansmarkedene og fra ekspertundersøkelser ligger på rundt to prosent, krever de første tegnene på revisjoner over målene i disse målene nøye overvåking.
The decisions taken today are set out in full in a press release available on our website, said ECB`s President Christine Lagarde .
OECD frykter stagflasjon
Høy inflasjon eroderer husholdningenes inntekter og forbruk, og rammer sårbare husholdninger spesielt hardt. Risikoen for en alvorlig matkrise er fortsatt akutt for verdens fattigste økonomier på grunn av høy risiko for forsyningsmangel og høye kostnade, skriver OECD i en fersk konjunkturrapport.
Russlands invasjon av Ukraina bremset umiddelbart utvinningen fra COVID-19-pandemien og satte den globale økonomien på kurs med lavere vekst og økende inflasjon.
OECDs siste Economic Outlook anslår at den globale veksten vil avta kraftig til rundt 3 % i år og 2,8 % i 2023, godt under utvinningen anslått i forrige Economic Outlook i desember i fjor.
Den økonomiske og sosiale virkningen av krigen er sterkest i Europa, med mange av landene som er hardest rammet i Europa, gitt eksponering gjennom energiimport og flyktningestrømmer.
Usikkerheten rundt utsiktene er høy, preget av fremtredende nedsiderisikoer. Vi vet ikke hvor mye lenger Russlands krig mot Ukraina vil vare og hvor mye verre den kan bli.
Mange lavinntektsøkonomier og fremvoksende markedsøkonomier vil bli utfordret enda mer av økende mat- og energipriser, lavere etterspørselsvekst i eksportmarkedene deres og potensialet for kapitalutstrømning når rentene stiger i de avanserte landene.
Videre er ikke pandemien over – mer aggressive eller smittsomme varianter kan dukke opp, og null-Covid-politikk i Kina kan fortsette å forstyrre forsyningskjedene.
«Utsiktene er nøkterne, og verden betaler allerede prisen for Russlands aggresjon,» sa sjeføkonom Laurence Boone. «Valgene som tas av beslutningstakere og innbyggere vil være avgjørende for å bestemme hvor høy den prisen vil være og hvordan byrden skal deles. Hungersnød er ikke en pris verden bør betale.»( Oversetter Erik Heming)
