OECD spår fortsatt høy produktivitet for Norge og lav arbeidsledighet samtidig som man forbedrer boligoverkommeligheten som vil bidra til å opprettholde høy levestandard, skriver OECD i en fersk analyse av norsk økonomi.
Norges høye vaksinasjonsrate har bidratt til å begrense virkningen av COVID-19 på befolkningen og økonomien, men landet må takle utfordringer inkludert høye boligpriser og fallende arbeidsstyrkedeltakelse for å opprettholde sine sterke sosioøkonomiske resultater, ifølge en ny OECD-rapport .
Den siste OECDs økonomiske undersøkelse av Norge sier at forbedring av offentlig utgiftseffektivitet, heve sysselsettings- og produktivitetsnivåer og sikring av rimelige boliger vil være nøkkelen til en sterk og bærekraftig økonomisk bedring. Det er også viktig å følge nøye med på inflasjonspresset fra topper i strømprisene og flaskehalser i halvledere, trelast og shipping.
God håndtering av COVID
-Norges håndtering av COVID-19-krisen har vært god. BNP per innbygger er fortsatt blant de høyeste av OECD-landene, men det er fortsatt utfordringer å overvinne, skriver OECDs generalsekretær Mathias Cormann.
-Lagere formuesfondsvekst kombinert med aldring av befolkningen vil legge press på statsbudsjettene og svært høye boligpriser utgjør en risiko for finansiell stabilitet. Det vil være viktig å begrense lønns- og prispresset samtidig som det iverksettes tiltak for å øke både sysselsettingen og produktiviteten.»
Undersøkelsen ser at den økonomiske produksjonen løper litt over trenden de neste to årene, med en BNP-vekst anslått til 3,7 % i 2022 og 2,2 % i 2023, hjulpet av husholdninger som bruker sparepenger akkumulert i de innledende fasene av pandemien. De fleste økonomiske sektorer som er hardt rammet av pandemien er nå i ferd med å komme seg.
Press i boligmarkedet
På den annen side har covid-19-krisen forsterket presset på boligmarkedet i Norge, som i mange andre OECD-land. Sterk etterspørsel drevet av lave lånekostnader og økt fjernarbeid har ført til kraftige økninger i boligprisene, som har steget med mer enn 80 % siden 2010. Høye priser og boliglån utgjør en risiko for finansiell stabilitet og gjør det vanskelig for unge kjøpere å kjøpe deres første hjem. Leie er også relativt dyrt sammenlignet med gjennomsnittet i OECD. Undersøkelsen anbefaler å fjerne hindringer for boligtilbudet, for eksempel gjennom å lette arealbestemmelsene og gi bedre støtte til leietakere med lav inntekt. Bedre beskatning av boliger kan også hjelpe. Det er behov for reformer for å sikre at boligformue behandles mer som andre investeringer. Å fjerne sjenerøse skattelettelser til eiendomseiere vil bidra til å dempe presset på boligprisene i byer med begrenset tilbud og gi inntekter for å støtte mindre velstående husholdninger.
Lavere avkastning
Presset på boligmarkedet kommer ettersom mulighetene for offentlige utgifter til nye politiske tiltak er satt til å krympe de neste årene på grunn av lavere vekst i det statlige formuesfondet som investerer overskudd fra Norges olje- og gassektor, kombinert med økende helse- og pensjonskostnader fra en aldrende befolkning. Offentlig utgiftspolitikk må fokusere på å styrke valuta for pengene, blant annet gjennom økt effektivitet i offentlige tjenester og mer bruk av kost-nytte-analyser i investeringsbeslutninger.
Å styrke produktiviteten er også nøkkelen. Produktivitetsveksten i næringslivet har tatt seg opp de siste årene, men den er fortsatt mindre enn halvparten av veksten for to tiår siden. Betingelsene kan forbedres for bedriftsetablering og insolvensprosedyrer, samt innovasjon og teknologiadopsjon.
Norges yrkesdeltakelse har også falt fra den tredje høyeste i OECD i 2000 til den 13. høyeste i dag, blant annet på grunn av generøse sykefraværs-, pensjons- og uførekompensasjonssystemer som har den utilsiktede konsekvensen av å tære på arbeidstilbudet. Mer kan gjøres for å sikre uføre- og sykefraværsordninger tilrettelegge for å komme tilbake i arbeid og for å knytte pensjonsordninger til forventet levealder for å øke sysselsettingsraten blant eldre arbeidstakere.
Grønn økonomi
Undersøkelsen oppfordrer også Norge til å fortsette omstillingen til en grønnere økonomi. Norges bruk av elbiler er blant de høyeste i verden, og omfattende vannkraft gjør at landets økonomiske aktivitet genererer relativt lave CO2-utslipp. Dette betyr imidlertid at en stor andel av utslippene nå genereres i sektorer hvor ytterligere reduksjoner vil være vanskelig å oppnå. Norge har hevet ambisjonen om utslippsreduksjon og kombinerer markedsbaserte virkemidler med regulering og støtte til grønn teknologi. Det er viktig at foreslåtte karbonprisøkninger fortsetter som planlagt de neste årene. Det er også viktig å presse på med forslag om å fjerne reguleringshindringer for økt bruk av brukte byggematerialer. Å presse på med flaggskipsprogrammet for karbonfangst og -lagring (Longship) vil også støtte Norges klimaomstilling.
Kilde: OECD
