I disse dager vedtas president Bidens seneste krisepakke for å få den amerikanske økonomien på fote etter koronakrisen. Tanken om at kriser skal møtes med økt offentlig pengebruk er tilskrevet den britiske økonomen John Maynard Keynes.
–Så store og alminnelige ble koronakrisepakkene at det virker rart å tenke på at en ikke må lenger tilbake enn eurokrisen i 2010 for å finne en utbredt motvilje mot å møte økonomiske kriser med mer statlig pengebruk. Koronakrisen kan fremstå som en triumf for en økonomisk modell og et syn på økonomiske kriser som har sitt utspring i en teori lansert av John Maynard Keynes i The General Theory of
Employment, Interest and Money. Det sier Maria Berg Reinertsen som er aktuell med boken John Maynard Keynes. De politiske konsekvensene, en bok som inngår i Cappelen Damm Akademisks klassikerserie.
Videre påpeker Reinertsen i sin bok at det i dag virker som at Keynes på samme tid inspirerer både politikkmakerne på innsiden og utfordrerne deres: Økonomen Ann Pettifor med sin alternative finansteori, økonomen Mariana Mazzucato som vil gi staten en større rolle i den teknologiske utviklingen og den tidligere greske finansministeren Yanis Varoufakis med sitt alternative forslag til statsgjeldskriser og europeisk økonomisk samarbeid har alle mer eller mindre klare linjer tilbake til John Maynard Keynes.
Samtidig er det betimelig å spørre i hvilken grad de faktiske løsningene som
utformes i Keynes’ navn ville blitt anerkjent av økonomen selv, skriver Reinertsen. For hvor lik er egentlig dagens motkonjunkturpolitikk på den metoden Keynes tok til orde for på 1930-tallet? Og hvor går linjen fra Keynes drøm om firetimersdag til dagens debatter om robotisering, invandrerregnskap og overflødige arbeidstakere?
Reinertsen vender i boken tilbake til Keynes’ originaltekster, og følger sporene fra disse gjennom politikken og økonomifaget og inn i dagens samfunnsdebatter.
Maria Berg Reinertsen (f. 1980) er samfunnsøkonom og journalist i Morgenbladet. Der skriver hun blant annet om økonomiske temaer for folk som ikke nødvendigvis er interessert i økonomi. I 2010 utga hun den kritikerroste Ligningen for lykke. Tallene, tankene og tilfeldighetene bak den rådende økonomiske fornuft.Hun har utgitt biografien Henriette Schønberg Erken.
En norgeshistorie sett fra kjøkkenbenken, som kom i 2013. For denne boken fikk hun Bokhandelens Sakprosapris for forfattere i 2014. I 2017 utga hun Reisen til Bretton Woods, som hun fikk NTNUs sakprosapris for. For sin økonomiformidling som forfatter og journalist fikk hun i 2018 Språkrådets Språkpris, skriver Mynewsdesk..
For mer informasjon, kontakt Cappelen Damm Akademisk ved Christopher Johansen: Christopher.Johansen@cappelendamm.no
