Norske voldsoffererstatningsregler er i endring. Voldsofre får stadig bedre rettigheter, samtidig som erstatningssummene blir større. Det er staten – det vil si fellesskapet – som legger ut for størstedelen av erstatningene, fra organet KFV. Derfor blir det svært viktig med lovendringer som sikrer at staten får en større andel av pengene tilbakebetalt.
Domfelte holdes i større grad ansvarlig
Gjerningspersonen blir ofte juridisk dømt i straffe- og oppreisningssaker til å betale et visst beløp til fornærmede. Voldsoffererstatningen skal dekke tap som både har skjedd og som vil skje i fremtiden. For eksempel, fornærmede kan få erstatning for tapt inntekt om man faller ut av jobb. Man kan også kreve erstatning for tapt inntekt, dersom man studerer og kommer seinere ut i arbeidslivet som følger av voldshandlingen.
Det kan imidlertid være vanskelig å få penger fra domfelte – særlig hvis domfelte ikke har midler til å betale med. I dag kan fornærmede søke Kontoret for voldsoffererstatning for å få pengene utbetalt fra staten. Deretter blir det statens ansvar å kreve inn pengene fra gjerningspersonen. Det kan være svært belastende for volds- og overgrepsofre å måtte søke for å få erstatningen de har krav på. Ifølge nye lovforslag, kan det hende at den fornærmede slipper å søke.
Istedenfor får ofrene en henvendelse fra staten. Lovforslagene skal i tillegg holde fornærmede ansvarlig i mye større grad, slik at staten får tilbakebetalt en større andel. Det viser seg at staten dekket 80 prosent av voldsoffererstatningene som ble innkrevd i 2019, hvorav de resterende havnet hos domfelte.
Erstatningssummene skyter til himmels
Rettighetene til fornærmede har økt betydelig de siste årene. Det betyr også at det er snakk om store beløp som skal dekkes – som oftest av staten. Erstatningssummene ble firedoblet mellom 2004 og 2016. De nye lovforslagene ønsker derfor at staten skal kunne kreve regress med én gangs (gang) fornærmede har fått utbetalt sin erstatningssum.
Regress betyr rett og slett krav om tilbakebetaling når man har lagt ut for noen andre. Staten legger ut for domfelte og krever deretter pengene tilbake. Dersom staten ikke får pengene tilbake, går dette utover fellesskapet. Det er derfor helt essensielt at styrkede rettigheter og høyere erstatningssummer går hånd i hånd med strengere krav for domfelte.
Alle som har vært utsatt for straffbare handlinger som overgrep og vold kan ha krav på voldsoffererstatning. Forutsetningen er at den straffbare handlingen krenket frihet, liv eller helse. Utover det, så må en rekke andre kriterier også innfris. For eksempel, saken må være anmeldt, og det må finnes sannsynlighetsovervekt for at hendelsen fant sted. Du kan lese mer om voldsoffererstatning her.
Nye regler fra juli 2021
Det ble innført noen mindre endringer i norske voldsoffererstatningsregler i juli 2021. Endringene er små, men de kan utgjøre en stor forskjell for fornærmede. Tidligere gjaldt den øvre grensen for erstatningssummen som ble beregnet per sak. Nå gjelder grensen per person per skadetilfelle med tilbakevirkende kraft.
Det betyr at ofre som har fått utbetalt mindre enn det som ble tilkjent av retten grunnet øvre grense kan få utbetalt tilleggserstatning. La oss ta et eksempel. Øvre grense er for øyeblikket 60 G. Det vil si 60 ganger grunnbeløpet i folketrygden, noe som utgjør ca. seks millioner kroner. La oss si at retten bestemte at to etterlatte familiemedlemmer i en drapssak hadde krav på 7 millioner kroner som de skulle fordele mellom seg. Det vil si at de hadde krav på 3,5 millioner hver.
Fordi den øvre grensen var på 60 G (6 millioner) per skadetilfelle før juli 2021, så ville de likevel ikke kunne kreve mer enn 3 millioner hver på den tiden. Nå som den øvre grensen på 6 million gjelder per person per skadetilfelle, betyr det at de to etterlatte kan kreve det fulle beløpet som ble bestemt av retten. Med andre ord, de kan kreve en tilleggserstatning per dagens regler på 500 000 kr hver.
Den øvre grensen var enda lavere dersom vi går tilbake i tid til ca. 2008-2009. Dersom et voldsoffer ble tilkjent 7 millioner av retten på den tiden, ville vedkommende ikke fått mer enn 1,4 millioner kr utbetalt. Det er fordi grensen på den tiden var 20 G. Vedkommende vil nå kunne kreve en tilleggserstatning på 5,4 millioner kroner for å den fulle summen som tilkjent av retten.
Tidligere regler for voldsoffererstatning fikk mye hets
Det var mange som opplevde de tidligere reglene for voldsoffererstatning som urettferdige. Den øvre grensen har vært endret flere ganger de siste tiårene. Handlingstidspunktet bestemte også hvor mye du kunne få, uavhengig av vedtakstidspunkt. Hvor mye voldsofferet fikk utbetalt, kunne svinge fra noen hundretusener til flere millioner pga. handlingstidspunkt.
De nye endringene fra juli 2021 gjør det enklere å forstå erstatningssummen. Reglene vil heller ikke føles så urettferdige, siden handlingstidspunktet ikke har noe å si. Fornærmede skal få så tilnærmet lik sum utbetalt som det retten bestemmer. De nye norske voldsoffererstatningsreglene styrker dermed fornærmedes sak betydelig.
