Skyhøy behandlingstid og diskriminering av saker kjennetegner dagens behandling av skatteklager. Finansdepartementet har nylig offentliggjort en rapport som ser på opphopningen av ubehandlede klagesaker i Skatteklagenemnda og løsninger. Særlig viktig blir det å få oppbemannet sekretariatet til skatteklagenemnda så fort som mulig.
I desember 2018 var det nesten 2 600 ubehandlede klager i sekretariatet, hvor flere hadde ventet på behandling i over ett år! Nordens Nyheter har intervjuet adm. Direktør Christine Lundberg i Regnskap Norge.
I
begrepet rettsikkerhet ligger det blant annet at saken skal avklares
innen rimelig tid. Når klagesaker blir liggende, må det innhentes
nye opplysninger, advokatutgiftene øker – i tillegg til den
påkjenningen det er å ha en sak uavklart.
Forutsetninger er brutt
Da den nye skatteklagenemnda ble opprettet i 2016 var en av forutsetningene at klagebehandlingen skulle skje i en uavhengig nemnd.
–Denne er allerede brutt, noe rapporten absolutt burde sett på.
For å bøte på den lange saksbehandlingstiden ble det vedtatt i høst at Skattedirektoratet skulle være klageinstans for en del av sakene, blant annet klager som gjelder mindre beløp. I den forbindelse ble det ansatt mange nye jurister i Skattedirektoratet.
–Hvorfor ikke ansette i sekretariatet i stedet – for å ivareta garantien om uavhengighet? Det kan se ut til at det hele er en drakamp mellom skattedirektoratet og sekretariatet om ressurser og kompetanse, hvor konsekvensen er lang saksbehandlingstid som rammer skattyteren.
Diskriminering
av klagesaker?
– Det kan stilles spørsmål ved om Finansdepartementet mener de såkalte «mindre» sakene ikke er verdt en like uavhengig behandling som de større. Det er også fare for likebehandlingen at klager om samme spørsmål behandles av ulike instanser avhengig av beløp. Saker som berører personlige skattytere vil nærmest utelukkende være av «lav verdi». Det gir inntrykk av et klasseskille, der de store behandles i nemnd og de små i direktoratet. Det at sekretariatet har måttet leie inn ansatte fra skattekontorene gjør heller ikke problemet med uavhengighet mindre.
Manglende informasjon
Sekretariatet
må forholde seg til to styringslinjer. På den ene siden
Skattedirektoratet, som har ment at skattekontorene skal skrive
omfattende redegjørelser i sakene, så sekretariatet kan basere sitt
arbeid på disse uten å gå grundig inn i saken selv. Dette har
bidratt til lang saksbehandlingstid på skattekontorene. Den andre er
lederen av nemnda, som mener sekretariatet selv må gå grundig
gjennom sakene, slik at skattyter er sikret en uavhengig behandling.
Formålet med den nye klageordningen har vært at klagesakene skal behandles av en uavhengig nemnd. Det fordrer at sekretariatet faktisk tar en selvstendig vurdering før de innstiller til skatteklagenemnda, for å unngå å bli en sandpåstrøer på skattekontorenes vedtak.
–Regnskap Norge var svært skeptiske til at flere typer klager i høst ble overført til Skattedirektoratet for behandling. Dette er stikk i strid med hva som var formålet med å legge om klageordningen, nemlig å sikre en helt uavhengig nemnd.
