NEI, STATSMINISTER SOLBERG, DU GJØR IKKE NOK – vi ligger jo langt etter andre land. Tåler du å lese en sammenligning?Det handler om å erkjenne hva andre land gjør, og fokusere på våre egne, gjenstående mangler som kan bli avgjørende ved neste terroranslag: Og MEDIA – gjentar: MEDIA – hvorfor drar ikke MEDIA til andre land for å lage REPORTASJER på hva de gjør? Hvorfor sitter kommentatorene og skriver og skriver uten å sette seg inn i hva ANDRE LAND GJØR?
Av John Berg, forsvarsanalytiker
Ved minste indikasjon på forestående terror, eller når terror bryter løs, dukker væpnet politi og soldater opp i Paris, Bryssel, London og andre steder. Soldater fordi politiet ikke makter oppgaven alene. I München synes tyskerne å ha satt inn bare politi; men der kunne de raskt mønstre 2300 personell.
Forut for markeringen av 5-års dagen for 22. juli, blant annet i oppslag i VG, forsikret statsminister Erna Solberg, justis- og beredskapsminister Anders Anundsen og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide at regjeringen gjør veldig mye. Det har de nok noe rett i, men de burde heller ha konsentrert seg om gjenstående behov. Her er fire av flere temaer:
1: HVOR FORT?
Hvor fort kan spesialsoldater dukke opp for å støtte politiet i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø; eller i Vennesla, Fjaler, Stryn, Grong, Mo i Rana og Båtsfjord? Marinejegerkommandoen kan nå Bergen fort, men ellers? Og hvis Kystjegerkommandoen legges ned, som foreslått, og når helikopterkapasiteten på Bardufoss er borte – –
Hvis ikke noen av Forsvarets små og gamle Bell helikoptre er på Rena for øvelse, må de først fly fra Rygge til Rena for å hente spesialstyrker, før de kan sette kurs mot åstedet. Start etter én times beredskap.
Følgelig vil politiet stå alene lenger enn i de fleste sammenlignbare land; og politiet kan heller ikke forvente særlig rask helikopterstøtte fra Rygge til egne behov. Og henter politiet beredskapshelikoptrene på Rygge direkte til egne operasjoner, kan helikoptrene ikke samtidig fly til Rena for å hente soldater. Har regjeringen en kommentar til at svenskene, med mer konsentrert bosetting og lettere tilgjengelighet enn hos oss, nå skifter ut sitt politis seks helikoptre, samme type som vi har to av, med syv nye og større? De begynte mens vi utredet hit og dit etter 22. juli, og svenskene er i dag på det nærmeste ferdige med sin utskifting. Mens vi ikke har begynt. Svenskenes syv helikoptre vil bli plassert i Stockholm, Göteborg, Malmö, Östersund og Boden.
Vårt reelle behov
Langstrakte, fjellendte og spredt befolkede Norge er mer ressurskrevende enn Sverige. Trolig ligger vårt reelle behov et sted mellom svenskenes kapasitet og norsk kapasitet og beredskap med ambulansehelikoptre og –fly. Hvorfor får ikke regjeringen noen vanskelige spørsmål? Luftambulansetjenesten utgjør også målestokken for kostnader. Enten man bestemmer seg for at politiets helikopterkapasitet skal ligge på 50, 75 eller 100 prosent av luftambulansetjenesten, blir kalkylen grei – og rask. Den krever ikke tre utredninger og ti år.
Utflukter
En av regjeringen Solbergs utflukter er at vi kan bruke de nye Merlin redningshelikoptrene og NH90 maritime helikoptrene. Men det svenske forsvaret sluttfører nå innføring av 33 middelstunge og 20 lette splitter nye helikoptre, og i tillegg – gjentar: i tillegg – mener svenskene altså at de trenger syv politihelikoptre. Og tyskerne: Her tar vi ikke detaljene, men tysk politi har en stor helikopterstyrke med flere forskjellige typer, fra små og lette og opp til middelstunge; dette i tillegg til Bundeswehrs helikopterstyrke. Oppdragene er noe annerledes enn de vil være hos oss og Tyskland er et mye større land. Men landets areal er kompakt og veinettet av en helt annen klasse enn i Norge – så igjen: MEDIA bør ta en reportasjetur og se hvordan de gjør det.
Videre mener regjeringen at vi kan ty til sivile helikoptre. Men svenskene og tyskerne har jo også sivile helikoptre – –
FORSLAG: Dette er ikke noe å somle med. Glem det puslete forslaget om tre politihelikoptre og kjør raskest mulig en konkurranse om seks egnede maskiner, med opsjon på opptil seks-åtte til. Vi kan velge Bell 429 som svenskene og kjøre opplæring og drift sammen med dem, eller vi kan utvide Merlin-samarbeidet med Leonardo Helicopters (tidligere AgustaWestland) og velge deres AW139 (med dobbelt antall passasjerer/last og rekkevidde som våre nåværende to Airbus H135 [tidligere Eurocopter EC135]). Dette ER IKKE verre enn som så.
(Ex-AgustaWestland er et Finmeccanica selskap og Finmeccanica har nå skiftet navn til Leonardo. Ex-Eurocopter er i likhet med Airbus et EADS selskap og er nylig lagt inn under Airbus som Airbus Helicopters.)
2: SÅRBARHET OG RESSURSER
Oslo-regionen er landets sårbare sentrum. Hvorfor tar man ikke opp forslaget om å styrke Garden med en stor og sterk tropp vervet personell (profesjonelle); spesialtrent for strid i tettbebyggelse, i store, høye og komplekse bygninger og lommekjente i Kongehusets og regjeringens fasiliteter, i stortingsbygningen, rådhuset og annen utsatt infrastruktur?
Dette er et spørsmål om å se byens areal, infrastruktur, viktige objekter, virksomhet, trafikk etc. opp mot lynraskt tilgjengelige ressurser. Her blir det for lettvint å peke på dagens tilgjengelige ressurser og erklære dem for ”nok”. En analyse, som ikke bør ta lang tid, vil komme ut med at det ikke er ”nok”. Det var ikke ”nok” i Paris, Bryssel, Nice, selv om man der hadde langt større styrker raskt tilgjengelig enn i Oslo i dag. En analyse kan være ønskelig; men det er ikke nødvendig å somle nå igjen og vente på den før man begynner å iverksette det selvfølgelige kjernetiltaket: Oppbygging av en stor og sterk vervet kontraterror tropp i Garden.
Troppen vil ikke bety ”mer politi”. Den vil generelt være et lite men viktig bidrag til et sterkt underdimensjonert landforsvar – og spesielt vil den være fokusert mot et definert og essensielt primæroppdrag: Kontraterror i hovedstads-regionen. Den bør hovedsakelig verves blant gutter og jenter fra Oslo-regionen, med lokalkunnskaper og fortrolige med miljøet.
Troppen, som bør være på ca. 70 personell eller mer, bør ha pansrede kjøretøyer, egnet for bymiljø, og tilgang til raske fartøyer. Den må kunne øve i de viktigste objektene. Tilgang til store, høye og komplekse bygninger kan løses ad hoc når slike rives/føres opp. Troppen må IKKE bygges opp ved å hente stillingshjemler fra andre avdelinger; det må friske penger og nye stillingshjemler til.
3: POLITIET MÅ BEVÆPNES PERMANENT – NÅ
Om Utøya viste hvordan hvert minutt kan telle, demonstrerte Nice enda mer tragisk hvordan hvert sekund kan skille mellom liv og død. Som i Paris, Bryssel og München vil etteranalyser avdekke om politiet kunne reagert raskere og med bedre taktiske valg; men her følger spørsmålet Aftenpostens lederskribent og andre må besvare på en skikkelig måte – uten floskler og talemåter og uten refusjon av replikker til debattspaltene. Allvitende – men påtagelig lite substansielle – lederskribenter m.fl. må forholde seg til følgende:
Ser noen for seg at politiet i Nice skulle løpe til bilene for å ta ut våpen før de skjøt? De som vil tviholde på denne løsningen, vennligst rekk hånden i været.
Man hevder at Norge skal sette sin ære i å ha et ubevæpnet politi; men det avgjørende er ikke om politiet er bevæpnet men når de skyter – og ikke skyter. Det er DER etikken som skal kjennetegne det norske samfunn ligger. Det er ingen etikk i en ordning som kan medføre at et norsk Nice får unødvendig tragiske dimensjoner.
Det er ikke riktig at britisk politi er ubevæpnet. Bare i London-regionen er det 2000 ”armed officers” og ambisjonen er å øke til 4000; og de skyter i situasjoner der norsk politi utvilsomt vil vente.
Det er uansvarlig å ikke bevæpne politiet permanent; NÅ. Den overraskende forekomsten av vådeskudd må kunne bringes raskt til opphør. I Forsvaret, også i reserve- og veteranmiljøet, og i organisert sivil pistolskyting, forekommer knapt vådeskudd. Slike problemer kan avhjelpes med mer trening. Men her, Erna, er forholdet at mer trening krever mer ressurser – både for finansiering av treningen og fordi personell i trening nødvendiggjør større personellrammer for å opprettholde tjenesten.
4: HEIMEVERN-UTREDNING
I Frankrike oppfordres frivillige til å melde seg til reservestyrkene. Det understreker betydningen av militær støtte til politiet. Selv om Stortinget skulle omprioritere kraftig i langtidsplanen til fordel for Hæren, vil det vanskelig kunne gi kontraterror-dekning for mer enn små deler av landet. Heimevernet er løsningen hos oss.
Men da må det tenkes nytt. En HV-utredning, utført av et utvalg med få politikere og ingen – gjentar: ingen – professorer, forskere, generaler som har glemt hvor de satte marsjstøvlene etc., etc., må hastenedsettes for et hasteoppdrag.
Det er ingen vei utenom dette: Utvalgets flertall må bestå av erfarent HV-befal, politi og unge løver med tjeneste i Afghanistan. Mandatet må være løsninger for rask utrykning til skoler, ungdomsklubber, idrettsarenaer, kjøpesentre, kirker, turistmagneter, kafeteriaer og uteserveringer, pleiehjem, campingplasser, barnehager, flyplasser, badestrender, fesjå, jernbanestasjoner, utendørskonserter, museer, bussholdeplasser, kinoer og teatre, parkeringsplasser, politiske møter, historiske spel og folkedansstevner, iskremkiosker, lystbåthavner, eldresentre, travbaner, biblioteker, russetreff, medieredaksjoner, religiøse stevner, forlag, puber og plener og alle de andre myke målene vi har tusenvis av over hele Norge.
Må ikke forkludres
Dette må ikke forkludres av akademiske seminarister med ego, makt og innendørs doktoravhandling om at HV-folk og vernepliktige er ”amatører”. Skulle seminarister med markeringsbehov bli for insisterende, får man invitere dem med på skytebanen, skiskyting eller på elg- eller hjortejakt (hvis de tåler å se blod), eller kanskje helst på reinjakt et sted der det er langt å gå (helst i dårlig vær), så får de konstatere ved selvsyn hvilket kulturgrunnlag vi har å øse av i Norge, hvis dette gjøres på den riktige måten.
HV må ikke reduseres men snarere økes. Innsatsstyrkene må utvides og organiseres slik at tre, fire, fem hundre – gjerne flere – små utrykningsstyrker kan reagere lokalt og lynraskt. Dette handler om å se situasjonene vi kjenner fra Frankrike, Belgia, Tyskland og plassere dem i norsk kontekst; der HV-menn og -kvinner i lokalsamfunnene brått kan måtte forholde seg til at barna er på skolen der noe utvikler seg, eller hustruen, ektemannen eller gamle foreldre slår alarm på mobilen; eller politiet alarmerer, naturligvis. Utvalgt personell må ha våpen og ammunisjon hjemme og/eller på jobben. Det krever våpenskap og det koster penger. I tillegg til alt det andre som vil koste penger. Og som derfor krever
Stortingets interesse for annet enn Lockheed Martins reklamebrosjyrer og avledede skrifter.
Dette er ikke vanskelig: Det er ikke vanskelig i det norske samfunnet i dag å finne det riktige personellet. Det er ikke vanskelig slik Norge har utviklet seg å finne kjøretøyer lokalt; sambandet er der; alt som skal til er tilgjengelig, og det står om det rette personellet skal være organisert, trent og utrustet for å gripe inn; eller måtte stå som hjelpeløse tilskuere. Eller gripe jaktrifla eller Sauer’n, (våpenet til Det Frivillige Skyttervesen, ref. landsskytterstevnet), som løs kanon, og etterpå se sin stortingsrepresentant i kvitauet og spørre hvorfor f…..n ingen h……s ting er gjort. Annet enn å kjøpe verdens dyreste bakkeangrepsfly. Angivelig for forsvar av norsk luftrom.
For til disse flyene går pengene vi sårt trenger til kontraterror og mye annet livsviktig. Stortinget VET, fra tidligere Forsvar 2020, at løsningen må ligge i å dele kampflykjøpet i to; 20-24 F-35 nå. Resten om ca. 5 – 7-8 år – og da med mulighet til å velge en billigere flytype. Det handler ikke om noe som helst annet enn å ta ansvar, skriver John Berg i et debattinnlegg..
Kilde:Forsvar 2020 10/2016.
