En fersk undersøkelse utført av Intrum, viser at norske bedrifter er bekymret for effektene av økte priser. Nesten seks av ti norske bedrifter svarer at de ikke har riktig kompetanse til å kunne håndtere virkningen av inflasjon i egen bedrift. Dette er høyere andel enn hos bedrifter i våre naboland i Skandinavia.
– Verdensøkonomien står i en svært krevende situasjon og påvirkes av flere faktorer som det er vanskelig å spå varigheten og utfallet av. Årets europeiske undersøkelse viser at norske bedrifter, i likhet med bedrifter i de andre skandinaviske landene, jevnt over er bekymret for høyere priser, og de mangler kompetanse i møte med utfordringene knyttet til høyere inflasjon. Mange svarer at de vil møte denne usikkerheten med å stramme inn på egne kredittvilkår, sier Siv Hjellegjerde Martinsen, administrerende direktør i Intrum Skandinavia.
Kredittrisikoen øker fra et lavt nivå
Intrums undersøkelse viser at over seks av ti norske bedrifter forventer at kredittrisikoen vil øke i løpet av de neste 12 månedene. Dette bekreftes av Intrums inkassotall, som viser at inkassovolumene tilknyttet bedriftskrav falt med 20 prosent, og ble værende på dette nivået under pandemien på grunn av støttetiltak til næringslivet. Gjennom de siste seks månedene har Intrum sett en gradvis økning i både antall inkassokrav og beløpene bedrifter skylder. Gjennomsnittsbeløpet på en inkassosak er nå høyere enn før pandemien. Størrelsene på misligholdte regninger økte i takt med innkjøpsprisene, og begge deler begynte å bevege seg oppover høsten 2021.
Likevel viser undersøkelsen at sene betalinger er et større problem enn faktiske tap: I løpet av det siste året sier kun 14 prosent at kredittap har vært et problem, mens 43 prosent sier at sene betalinger har vært et problem. Fire av ti norske bedrifter opplyser om at sene betalinger hindrer selskapet i å gjøre investeringer.
– Dersom alle strammer inn kreditten samtidig vil det kunne få store negative ringvirkninger for samfunnet: På kort sikt vil i utgangspunktet sunne bedrifter få betalingsproblemer, og på lenger sikt vil det gå utover investeringer og verdiskapning. Derfor er det viktig at storsamfunnet klarer å holde kredittflyten i gang, og vi i Intrum har, sammen med andre store aktører, et særskilt ansvar for dette. Det betyr ikke at man skal være naive i kredittgivningen, men en viss fleksibilitet vil være gunstig for alle, fortsetter Hjellegjerde Martinsen.
Høyere inflasjon og renter skaper store utfordringer
Over halvparten av norske bedrifter anslår at forstyrrelser i verdikjedene og økte priser og renter vil medføre en økning i sene og uteblitte betalinger i løpet av de neste 12 månedene. Samtidig sier omtrent seks av ti bedrifter at høyere renter og inflasjon vil gjøre at de blir mer forsiktige med å ta opp lån og bruke penger til for eksempel investeringer. Litt over halvparten av bedriftene sier at de skal vokse i år, men samtidig er det defensive og forebyggende tiltak flest bedrifter har tenkt til å gjennomføre.
I møte med utfordringene knyttet til høyere priser og renter er de fire mest populære tiltakende:
1. Kutte kostnader
2. Kreve inn penger raskere
3. Mer forsiktig med å ta opp gjeld
4. Identifisere spesielt eksponerte deler av virksomheten
Først på 5. plass kommer et vekstrelatert tiltak: Økte salgsaktiviteter
– Tiltakene som dominerer blant norske bedrifter er innadvendt, noe som antyder at risikoviljen hos norske bedrifter generelt sett er lav. Dette viser at høyere inflasjon og renter skaper store utfordringer, og i likhet med husholdningssektoren er det vanskeligere for bedrifter å treffe riktige avgjørelser når nominelle størrelser vokser. Nåverdien på nye investeringer blir for eksempel mye mer usikre, og dette øker risikoen. Økt risiko reduserer investeringsviljen, og dermed reduserer det også mulig fremtidig verdiskapning. Dette er et viktig poeng å være klar over når effekter av inflasjon diskuteres, sier Hjellegjerde Martinsen.
Undersøkelsen og flere tall finnes i den ferske European Payment Report 2022 | Intrum
