Nylig publiserte tall fra Den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen viser at Norge hadde Europas fjerde høyeste BNP per innbygger i 2020. Dermed beholder vi plassen bak Luxembourg, Irland og Sveits for sjette år på rad – men Danmark tar innpå. I de nordiske landene hadde Norge det høyeste husholdningskonsumet, mens Island hadde det høyeste prisnivået i 2019. I Europa hadde Sveits også høye priser og høyt konsum.
Resultatet fra Den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen 2020 viser at Norges prisnivåjustert bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger var 40 prosent høyere enn EU-gjennomsnittet: EU27=100 . Sammenlignet med året før tilsvarer dette et fall på 5 prosentpoeng fra 45 prosent over EU i 2019.
I samme periode økte BNP per innbygger for Danmark, rangeringens femteplass. Dermed har avstanden mellom Norge og Danmark krympet kraftig. Mens Danmark lå 18 prosentpoeng under Norge i 2019, er differansen kun 5 prosentpoeng i 2020. Blant resten av landene i topp 10 av rangeringen, økte relativt BNP per innbygger i Luxembourg, Irland, Sveits, Nederland, Sverige og Tyskland. Østerrike og Island opplevde, i likhet med Norge, et relativt fall, skriver statistisk Sentralbyrå på sine hjemmesider.
Nominelt BNP er et mål på den samlede økonomiske aktiviteten i Norge og måles i Norske kroner. I tillegg til endringer i denne størrelsen vil endringer i prisnivå, valutakurser og befolkningsstørrelse kunne påvirke Norges prisnivåjusterte, relative BNP. Tilsvarende vil endringer i de andre deltakerlandene også kunne påvirke Norges indeks. Det er med andre ord mulig at prisnivåjustert BNP faller selv om nominelt BNP øker, og motsatt. Det skal nevnes at statistikken er utformet for å gi et øyeblikksbilde av et gitt år og gitte geografiske områder, og at endringer over tid derfor bør tolkes med forsiktighet. Som kjent var 2020 sterkt preget av Covid-19 og tiltakene som ble satt i verk for å begrense pandemien, og dette har påvirket statistikken på flere måter.
Store europeiske kontraster
Mens Luxembourgs BNP per innbygger lå 163 prosent over EU, lå indeksen for EU-landet Bulgaria 45 prosent under det samme snittet. Lavest indeks ble imidlertid målt i Albania, som ikke er EU-medlem, hvor BNP per innbygger var hele 70 prosent under EU-gjennomsnittet i 2020.
BNP per innbygger brukes gjerne som et mål på materiell levestandard i internasjonale sammenligninger. Personlig konsum kan imidlertid være et bedre egnet mål for lands relative velstandsnivå. Selv om forskjellene er store også her, måles det vesentlig lavere ulikhet for personlig konsum enn for BNP per innbygger. Mens BNP per innbygger spriker med indekser fra 30 (Albania) til 263 (Luxembourg), er den laveste verdien for personlig konsum 39 (Albania) og den høyeste 145 (Luxembourg).
I Norge lå personlig konsum per innbygger 26 prosent over EU i 2020. Kun Luxembourg hadde et høyere konsumnivå enn Norge. Men også her tar Danskene innpå. Mens nordmenns konsum lå 13 prosentpoeng over danskenes i 2019, var tilsvarende tall kun 4 i 2020. Luxembourg hadde nest høyest konsum i husholdningene per innbygger etter Sveits og lå 33 prosent over EU-snittet. Norge lå på delt tredje plass med Tyskland, 22 prosent over EU-snittet. I den andre enden hadde Albania, Makedonia og Bosnia-Herzegovina det laveste konsumet om lag 60 prosent under EU-snittet.
Island og Norge blant de dyreste i Europa, Tyrkia billigst
Island hadde det nest høyeste konsumprisnivået i Europa, 59 prosent over snittet i EU, etter Sveits. Norge hadde det tredje høyeste prisnivået, 44 prosent over EU-snittet. Tyrkia hadde et prisnivå som lå 53 prosent under EU-snittet.
Når man ser nærmere på konsumgrupper, ser vi at husholdningene i Norge betalte 57 prosent over EU-gjennomsnittet for matvarer og alkoholfrie drikkevarer. Bare Sveits betalte mer for matvarer og alkoholfrie drikkevarer, 63 prosent over EU-snittet. Norge hadde de dyreste prisene for følgende matvaregrupper: «frukt, grønnsaker, og poteter» «melk, ost og egg», «alkoholfrie drikkevarer» og «andre matvarer». «Andre matvarer» inkluderer blant annet sauser, salt, krydder, barnemat, middagsbasiser og ferdig mat. Norske husholdninger betalte fra 52 til 82 prosent over snittet i EU for disse matvaregruppene. Men Norges indeks for konsumgruppen «fisk» lå omtrent på nivå med EU-gjennomsnittet.
Også for alkohol og tobakk utmerket Norge seg med de høyeste prisene, 136 prosent over EU-snittet blant annet som følge av høye særavgifter. Prisnivået for «transporttjenester» som blant annet inkluderer passasjertransport med tog, vei, bus fly og båt, var 55 prosent dyrere i Norge enn EU-snittet.
Figur 3
