Norges Bank økte renten med 0,5%-poeng og varsler en ny heving i august og en rentetopp på 4,25%. Torsdag er det rentemøte i Riksbanken i Stockholm, som trolig øker styringsrenten til 4 %. Dermed blir dette kanskje rentetopp i Norden, skriver Nordens Nyheter.
Norges Bank har et mandat om å sikre at inflasjonen holde seg på 2% over tid. Når inflasjonen nå er på 6,7% så er det så mye høyere enn målet at Norges Bank må heve rentene. Det er få tegn til at prisveksten vil dempes av seg selv, og at det nå er lønnsveksten som er en stor bidragsyter til økt prisvekst. Prisveksten er klart høyere enn det de så for seg i forrige rapport, samtidig er utsiktene for at lønnsveksten vil stige fremover og at kronekursen risikerer å bli svakere enn ventet.
Norges Bank peker altså på at både pris og lønnsveksten har blitt mye høyere enn de så for seg, og at dette er hovedårsaken til at de hever rentebanen.
Aktiviteten er fortsatt høy i norsk økonomi, arbeidsledigheten er lav, og økt pengebruk i revidert statsbudsjett har bidratt til å holde aktiviteten høy. Svak krone har bidratt til både høy importert prisvekst, redusert arbeidsinnvandring og til økt lønnsvekst i og med at lønnsevnen til frontfaget øker når kronekursen svekkes.
Norges Bank har helt tydelig blitt bekymret for den svake kronen, og med dette tydelige signalet vil vi trolig se at trenden med svakere og svakere kronekurs er brutt. Kronen har styrket seg de siste ukene i takt med økende forventning om at Norges Bank må øke rentene mer enn tidligere signalisert. Signalene om høyere renter vil trolig forsterke denne trenden med en noe sterkere kronekurs fremover. Dette er viktig siden en sterkere kronekurs vil dempe importert prisvekst.
Det er positivt at sentralbanken med dette signaliserer at de tar mandatet om å sikre lav og stabil inflasjon på alvor. Norges Bank skal ha rollen som riset bak speilet overfor de andre deler av den økonomiske politikken. Spørsmålet er om ikke søkelyset nå bør rettes mot de andre deler av den økonomiske politikken for å bidra til å dempe pris- og lønnsveksten i økonomien. Det kan være ulike sparetiltak i offentlig sektor, som bidrar til å frigjøre arbeidskraft. Og da tenker jeg ikke på å kutte i lærere og sykepleiere, men at det kan tas i bruk ny teknologi og nye måter å organisere arbeidet på. Og at det er mange som ikke yter velferdstjenester som får hele eller store deler av sin lønn dekket over statsbudsjettet. En stadig større del av norsk økonomi er ikke lenger utsatt for konkurranse, og dette gjør at de ikke har det samme presset for å effektivisere som bransjer som er utsatt for internasjonal konkurranse.
Å øke den del av økonomien som er utsatt for internasjonal konkurranse var hovedmålet med Solidaritetsalternativet i 1992, som var mange ulike tiltak for å løfte konkurransekraften til norsk næringsliv, øke produktivitetsveksten i økonomien ved å øke andelen av økonomien som greide å konkurrere internasjonalt, effektivisere offentlig sektor og øke sysselsetningen. Det er trolig også mye å gå på når det gjelder å tenke nytt når det gjelder å utdanne riktig kompetanse og særlig sikre at vi får utdannet flere med realfaglig og teknolog kompetanse. Vekst i økonomie bestemmes av tilgang på arbeidskraft og kapital, og hvor effektivt vi greier å utnytte de to ressursene. Da er det viktig at vi har arbeidskraft med god nok kompetanse.
Gjøres ikke mer av andre deler av den økonomiske politikken for å dempe inflasjonspresset, risikerer vi at inflasjonen biter seg fast lenger, og med det at rentene må holdes «higher for longer». Strukturelle endringer tar uansett lang tid, og vil være vanskelig å innføre i et valgår. Vi venter at renten vil måtte holde seg rundt 4% – 4,5% godt inn i neste år, skriver sjeføkonom Elisbaeth Holvik i Sparebank 1..
