Norges Bank hevet som ventet renten på forrige rentemøte til 0,75%, og varsler at renten skal heves igjen i første kvartal neste år, trolig på marsmøtet. Deretter skal renten gradvis heves opp til 2% innen utgangen av 2021.
Rentebanen er litt nedjustert siden forrige pengepolitiske rapport som følge av svakere vekst enn ventet i norsk økonomi og usikkerheten rundt handelskonflikten mellom USA og Kina, skriver Norges Bank i en fersk renterapport. Nylig ble inflasjonsmålet til Norges Bank senket fra 2,5% til 2%. Endringene er en naturlig oppfølging av at handlingsregelen er blitt senket til 3%. Begge deler reflekterer at det er strukturelle endringer i økonomien:
I en tidligere månedsrapport,tar sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen for seg den politiske uroen i Italia og Spania. Den sterke børsoppgangen i USA påvirker også styringsrenten oppover, skriver Nordens Nyheter i en kommentar.
- Faren for eurokrise har blusset opp igjen, etter å ha lagt i dvale siden 2012. I 2012 var flere land i Sør-Europa i krise, og frykt for at de ville gå ut av euroen førte til en tiltakende kapitalutgang. Sentralbanken lovet da å gjøre «whatever it takes» for å redde euroen. Kraftige tiltak som QE og likviditetstilførsel til banker bidro til lave renter og økt vekst, skriver hun.
- Men lav rente og påfølgende svak euro har tilslørt at vekstkraften er bekymringsfullt svak i en oppgangstid. De lave rentene virket som en sovepute for reformviljen til politikere, og lite er gjort for å gjøre euroen mer stabil og for å styrke vekstkraften, fortsetter Holvik i en kommentar til rapporten.
Fersk renterapport
Norges Bank trekker særlig frem: Det er god vekst blant våre handelspartnere, og rentene er på vei mot et mer normalt nivå i andre land og ventes å øke i årene som kommer. Det er god vekst i norsk økonomi, drevet av høyere oljepris og lave renter. Det som taler for å gå mer varsomt frem i å heve rentene er: Veksten i fastlandsøkonomien, utviklingen i arbeidsmarkedet og økningen i boligpriser har vært noe mer beskjeden enn Norges Bank trodde i forrige rapport. Usikkerhet rundt handelskonflikt. Det som taler for at en kan øke rentene noe raskere er:
Prisveksten har økt mer enn ventet, og KPI-JAE er nå 1,9%, altså nesten på målet. Faren for økt proteksjonisme og valutauro i en del fremvoksende økonomier kan gi en vedvarende svak kronekurs.
Svakere kronekurs vil gi høyere importert prisvekst og virker stimulerende på økonomien via økt eksport og økt turisme. Gjelden øker fortsatt i husholdningssektoren. Det motsykliske bufferkravet blir holdt uendret på 2%.
Norges Bank penker i sin anbefaling på at selv om husholdningenes gjeldsvekst stiger raskere enn inntektsveksten, så avtar veksten noe, og boligprisveksten er lav.
Norges Bank kommenterer at med dagens rentebane så vil renten på boliglån til husholdninger, under de gitte forutsetningene, stige fra i overkant av 2,5% i gjennomsnitt i fjor til opp mot 4% innen utgangen av 2021. Stor spenning er det og knyttet til de lange rentene i USA, der den 10 års amerikanske statsobligasjonsrenten nå har krøpet over det kritiske 3,0% nivået for tredje gang. Det kan dermed se ut til at det er etablert en ny stigende trend for lange renter i USA. Det kan igjen bidra til å løfte også de lange rentene i Norge, skriver Holvik i en kommentar
k.
