Som ventet hevet Norges Bank renten med 0,25 %-poeng, og la frem en rentebane der de varsler en rentetopp på mest sannsynlig 3%, men med en viss sannsynlighet for at renten vil bli satt opp til 3,25% om inflasjonspresset ikke demper seg neste år.
Inflasjonen er nå klart over målet.
Høye priser på energi er den viktigste årsaken, men også priser på varer vi produserer i Norge og importerte varer stiger mye. Inflasjonen har blitt høyere enn det Norges Bank så for seg i september, og inflasjonen ser ut til at de vil holde seg høyere enn ventet fremover. Forventningene til prisvekst fremover har økt, og det er derfor en risiko for at inflasjonen er i ferd med å spre seg og bite seg fast på et høyere nivå enn det vi har vært vant til. Allikevel antar Norges Bank i sitt hoved scenario at inflasjonen skal komme ned mot målet på noen års sikt. Risikoen for at inflasjonen vil bli vedvarende høyere enn Norges Bank ser for seg gjør at Norges Bank holder døren åpen for to nye renteøkninger neste år.
Sterkere vekst enn ventet
Utviklingen i norsk økonomi har utviklet seg noe sterkere enn ventet i forrige strategirapport. Både veksten i økonomien har vært sterkere enn ventet, konsumet i privat sektor har vært høyere enn ventet, og arbeidsledigheten er fortsatt svært lav. Ifølge Norges Bank tærer nå husholdningene på oppsparte midler fra Covid perioden, og de ser fra data at sparingen er svakere. Det kan bety at husholdningene vil måtte dempe forbruket neste år. Fall i boligpriser kan bidra til en usikkerhet blant husholdninger, og bidra til usikkerhet.
Lønnsveksten ser ut til å bli høyere enn ventet neste år, noe som vil forstekes om ikke presset i arbeidsmarkedet avtar i vinter. Sentralbanksjefen antydet på pressekonferansen at både utsikter til et omslag blant bedrifter, svak produktivitetsvekst og svakere inntjening i bedriftene vil kunne dempe lønnsrammen for neste års lønnsoppgjør. Trolig vil mangel på arbeidskraft i offentlig sektor vedvare gjennom vinteren, og gi ekstra spenning inn mot lønnsoppgjøret neste år. Selv om streik i offentlig sektor er en økonomisk fordel for offentlig sektor, siden de sparer lønnsutgifter så lenge streiken varer, så vil det i verste fall være fare for at frontfagsmodellen ryker om store arbeidsgrupper i offentlig sektor skal få høyere lønn enn fremforhandlet ramme i frontfaget. Spenningen rundt lønnsoppgjøret, og usikkerheten om en greier å videreføre frontfagsmodellen i møte med økende arbeidskrafts mangel i offentlig sektor, kan ligge bak at Norges Bank velger å signalisere at rentene vil kunne settes opp videre om ikke inflasjonspresset avtar.
Venter markert omslag
Den viktigste grunnen til at Norges Bank ikke justerer opp rentebanen i lys av sterk vekst og prispress, er troen på at vi står foran et markert stemningsskifte i økonomien. Regionalt nettverk, som Norges Bank legger svært stor vekt på, viste klare tegn til et markert svakere aktivitet i næringslivet neste år.
Rentetopp rundt 3%
På pressekonferansen presiserte sentralbanksjef Ida Wolden Bache at de peiler seg inn på en rentetopp rundt 3% neste år, noe som vil gi en boliglånsrente mellom 4% og 4,5%. Vi tolker sentralbanken slik at de håper det holder å heve en gang til, men at de må signalisere flere hevinger for å dempe forventningene inn mot lønnsoppgjøret. Ifølge rentebanen er rentetoppen på banen 3,11% i tredje kvartal neste år, og så vil Norges Bank begynne å kutte renten allerede mot slutten av 2023.
