Norges Bank hevet renten til 2,25% og varsler to 0,25%-hevinger til i år, slik at renten ved utgangen av året blir 2,75%. De varsler en rentetopp på 3,25% i løpet av første kvartal neste år. Dermed er hele justeringen av rentebanen kun at de hever renten raskere i år, sammenlignet med rentebanen fra juni. Det overrasket markedet, som hadde priset inn at sentralbanken med stor sannsynlighet ville heve renten med 0,5%-poeng på de to neste rentemøtene i november og desember.
Norges Bank skriver at prisene har steget betydelig høyere enn det de hadde sett for seg. Kjerneinflasjonen er 4,7%, og arbeidsledigheten er på et historisk lavt nivå. Det er fortsatt stor knapphet på arbeidskraft, men det kan se ut til presset er i ferd med å avta nå. Med svak kronekurs er prisveksten høy på importerte varer. Høye importvarer, strømpris og drivstoffpriser, samt høy lønnsvekst gjør at også prisene på hjemmeproduserte varer øker. Norges Bank tror at prisveksten vil holde seg høy lenger enn det de tidligere så for seg.
Grunnen til at de ikke justerer opp rentetoppen er at de venter at BNP vil bremse helt opp og falle med 0,3% neste år. Norges Bank tror vi allerede har passert konjunkturtoppen, og har justert ned anslag for BNP vekst i år fra 3,5% til 2,8%, og altså falle 0,3% neste år.
Svakere vekst gjør at Norges Bank venter at lønnsveksten neste år vil bli 4,6%, om lag på linje med prisveksten, og dermed gi null reallønnsvekst.
Norges Bank justerte rentbanen i mindre grad enn det markedet hadde sette for seg. Det førte til at rentene i den helt korte enden av rentekurven falt noe etter at rapporten ble publisert. Norges Bank kjøper seg tid til å se an hvordan økonomien tilpasser seg de renteøkningene som allerede er gjennomført. Det tar jo som kjent tid før renteøkninger får effekt på økonomien. I rentebanen vil rentetoppen være 3,25% i første kvartal neste år, for deretter å begynne å falle allerede i løpet av året. Norges Bank advarer tydelig om at de vil fortsette å heve renten videre oppover, ut over det som ligger i rentebanen, om inflasjonen ikke kommer ned mot målet på 2%.
Men, det som ligger i rentebanen er at rentene vil begynne å bli kuttet allerede neste år. Dette står i skarp kontrast til hvordan sentralbanken i USA kommuniserte i går, der sentralbanksjefen varslet at rentene trolig vil bli værende på et høyt nivå lenge.
USA hevet som ventet renten med 0,75 %-poeng i går, og Sveriges Riksbank med hele 1,0 %-poeng, og selv sentralbanken i Sveits hevet renten fra negativt -0,25% til 0,5% i dag. De sentralbanker som har ventet lengst, har kommet lengst bakpå i å heve renten, og må derfor ta ekstra hardt i. Sånn sett har Norges Bank vært kloke når de var tidlig ute med å normalisere rentene.
Sentralbanksjefen i USA uttalte på pressekonferansen i går at de ville gjøre det som kreves for å få inflasjonen tilbake til 2,0%. Han uttalte flere ganger at rentene vil heves nok til å få kontroll på inflasjonen, med ordene «it will be enough». Det var trolig dette tydelige løftet om å heve så mye som det er behov for, uavhengig om det innebærer resesjon og boligprisfall, som bidro til børsfallet etter at rentebeskjeden ble kjent.
Vi tror Norges Bank vil måtte fortsette å justere opp rentene til de er helt sikre på at de har fått kontroll på inflasjonen. Ikke minst er den svake kronekursen bekymringsfull, og bidrar i seg selv til både høy importert prisvekst men og til å gjøre det mindre attraktivt for arbeidsinnvandring.
Sentralbanken presiserte på pressekonferansen at de fører en fleksibel pengepolitikk, og har som mål både å sikre lav og stabil inflasjon over tid, og så høy sysselsetning som mulig. Men, over tid er det strukturelle forhold som bestemmer nivået på hvor høy sysselsetningen kan bli. Dette skriver de strategirapporten:
«Det høyeste nivået på sysselsettingen som er forenlig med prisstabilitet over tid, er først og fremst bestemt av strukturelle forhold som skatte- og trygdesystemet, systemet for lønnsdannelse og sammensetningen av arbeidsstyrken. Dersom vi med ekspansiv pengepolitikk systematisk forsøker å bringe sysselsettingen over dette nivået, vil det kunne kreve en periode med stram pengepolitikk og økt arbeidsledighet senere for å gjenopprette prisstabilitet».
IMF kommenterer arbeidsmarkedet i deres landrapport som ble publisert 19. september 2022. De skriver at Norge har verdens høyeste andel av befolkningen på ulike trygdeordninger og at det er behov for strukturelle reformer for å øke sysselsetningen:
“structural objectives should also include reforms that increase and diversify labor force participation, promote integration of foreign born, boost non-oil activity, and ensure timely restructuring and resource reallocation, and close remaining digitalization gaps to further improve productivity”
Hva som kommer av strukturelle reformer, vil være viktig å følge med på i statsbudsjettet som legges frem 6. oktober. Kort oppsummert kan en si: blir det ingen strukturelle reformer, så øker risikoen for enda høyere renter, skriver Elisabeth Holvik i Sparebank 1.
