22. september er det «roll-out» for Norges første F-35 kampfly. Fra første dag har prosjektet vært pakket inn i festivitas, som et eksempel for alle som skal drive PR. Eurofighter trakk seg fra anbudskonkurransen før 2009. Forsvarsanalytiker John Berg spør i en debattartikkel om det amerikanske jagerflyet F-35, er det rettekamp flyet når jagerflyankommer til Norge i september.
Mer fleksibelt jagerfly
Berg skriver at F-35 er et bakkeangrepsfly utviklet for en supermaktsstrategi, ifølge de amerikanske dokumentene Jagerflyet er ikke utviklet for forsvar av en småstat, slik som det svenske jagerflyet Gripen E. Mens F-16, et fly F-35 skal erstatte, i tester under bestemte forhold har «skutt ned» (med elektronisk registrering) sin etterfølger, har EurofighterTyphoon «skutt ned» den amerikanske superjageren F-22 – som skal forsvare F-35 i de hardeste luftkampene. Og i sommer har Typhoon «skutt ned» russernes fryktede Flanker i en av de mest moderne versjonene, Russiske Su-30MKI, er bygget opp omkring både fransk og israelsk teknologi.
Valgte amerikansk fly
På 1990-tallet kjørte supermakten USA to storstilte teknologianalyser for å klarlegge hvilke ultrateknologier som i årene fremover ville bli tilgjengelig for et nytt kampfly. Samtidig kjørte småstaten Norge en uformell prosess for å vurdere sitt kampflybehov. I USA ledet analysene til JSF (Joint Strike Fighter)i konkurransen, som sto mellom Lockheed Martin X-35 og Boeing X-32. Småstaten Norge kom til at i tillegg til MLU (Mid-Life Update) og oppdateringen av F-16, ville Norge trenge 20 nye kampfly. Nærliggende ville selvsagt være å velge siste versjon av F-16. Men uten å kjøre noen formell konkurranse valgte man, med daværende generalinspektør for Luftforsvaret (GIL), generalmajor Per-Oscar Jacobsen i spissen, Eurofighter Typhoon. Det hører med i bildet at svenske Gripen i NATO-kompatibel versjon ikke var klar dengang.
JSF vant konkurransen
Eurofighter landene, Storbritannia, Tyskland, Italia og Spania, tilbød Norge å bli femte, fullverdige medlem i konsortiet. Hvis Norge hadde satt topp næringslivsfolk på det tilbudet, kunne vi ha fremforhandlet en industriavtale med perspektiver. Men forsvarsminister Bjørn Tore Godal viste liten interesse for hva som kunne ligge i tilbudet. Behovet for nye fly var nå oppjustert til 30, uten at det synes å ha påvirket plantallet på 20 i første omgang, og samtidig var det klart at den nye flytypen på sikt også ville erstatte F-16. Godal bestemte imidlertid at Norge ikke hadde råd til nye kampfly nå og at det var best å vente på amerikanerne. I USA seiret Lockheed Martin høsten 2001 over Boeing. To mega-selgere dro ut i verden for å markedsføre det nye flyet; Lockheed Martins visepresident og JSF-sjef Tom Burbage og den nye forsvarsministeren, Donald Rumsfeld.
Intens kortvarig krig
Rumsfelds foroverlente forhandlingsstil, og irritasjon når han ikke fikk det som han ville, ble senere demonstrert for åpen scene da han reiste rundt for å få NATO-landene med på angrepet på Irak; og møtte kalde skuldre i Tyskland og Frankrike. Hvordan det artet seg i landene han hadde blinket ut som JSF partnere, vites ikke. Men det var nok ingen annen Rumsfeld. Tidligere forsvarssjef, general Sverre Diesen, la i sin tid vekt på at en krig kan bli intens, men kortvarig og områdeavgrenset. Hvor kortvarig og områdeavgrenset? En Scenario kan være at russerne tvinger Norge til å sende så mange F-35 i luften, at den norske kampflyflåten raskt kan desimeres når russerne starter skytingen.
Lander på motorveier
John Berg presenterer fire ulike scenarier. Alle disse scenarioene, forutsetter at russerne sender opp et overlegent antall fly som opererer fra flere forskjellige retninger og i varierende høyder. Det ultimate trekket kan komme fordi Norge satser på et så kostbart fly, med et såpass komplisert, tungt og kostnadskrevende støtteapparat, at vi bare får råd til én kampflybase. Det svenske jagerflyet Gripen E har et lett førstelinje støtteapparat basert på rask forflytning med kjøretøy. Gripen E vil kunne spres og stadig veksle mellom baser, kortbaner og veibaner. Scenario 4 er en «Forsvar 2020» gjenganger; russerne slår ut Ørland flystasjon med ballistiske missiler i en krigs første time. Enten våre fly er i luften eller på bakken vil Norge stå sjakk matt. Krigen trenger ikke vare lenger enn denne timen før russerne flagger ansvarlighet og: «Ethvert videre skudd er Norges ansvar.» Bare trusselen om at slikt anslag, fremført underhånden eller for åpen scene, vil kunne sette Norge ut, skriver John Berg i sin debattartikkel.( Kilde: Artikkelserie Forsvar 2020 11/2015: Foran FSJs Fagmilitære Råd – og «roll-out» av Norges første F-35: Du kan lese mer i John Bergs artikkel.
(Artikkelen er bearbeidet og forkortet av Nordens Nyheters redaksjon.)
Jeg synes Norge har valgt feil fly. Norske regjering gjør stadige feil. De vil ikke høre på ekspertise. Helt feil at politikere skal ha så stor makt når det gjelder Norges forsvar. Norge trenger ett allsidig fly. Norske myndigheter er alt for naive og stoler på at Nato skal komme å hjelpe men det tar tid. Å ha en base for fly er akkurat som å gi bort makten til en eventuell fiende.På tide å ta ting på alvor istede for å bygge ned og ned.