
Statsminister Jonas Gahr Störe(Ap) og tidligere statsminister Erna Solberg(H) , sier ja til EU og NATO , her fotografert av Kilian Munch, Flickr.
Arbeidertiet, Höyre, Venstre og MDG har 56 prosent av representantene på Stortinget. Det vil si at man fortsatt ikke har kvalifert flertall på Stortinget etter aksjelovens bestemmelser. Dermed kan en ny norsk regjering av juridiske grunner , neppe forhandle direkte om norsk medlemsskap i EU, uten en ny folkeavstemning. Norge må ettervNordens Nyheters mening satse på fullverdig medlemsskap i EU, i tillegg til vårt medlemsskap i NATO
Kvalifisert flertall oppnås når en på forhånd fastsatt større andel av stemmene er for et alternativ. Det er vanlig at det kreves to tredjedels eller tre fjerdedeler av stemmene, men det kan også være andre andeler som fastsettes, så lenge det er mer enn et alminnelig flertall av stemmer for en sak, skriver Wikipedia videre.
I aksjeloven § 5-19 er kvalifisert flertall minst 90 % av aksjekapital som er representert på generalforsamlingen i et aksjeselskap. Grunnlovsendringer i Norge krever et kvalifisert flertall på to tredjedeler og ved suverenitetsavståelse, kreves det tre fjerdedels flertall, samt at to tredjedeler av stortingsrepresentantene er til stede i salen under avstemningen. Arbeiderpartiet og Höyre har tilsammen halvparten de folkevalgte på Stortinget. Men det er trolig juridiske krav til tre fjerdedels flertall på Stortinget om Norge kan bli medlem i EU direkte uten folkeavstemning. Den juridiske tolkningen er hentet fra fra «Fakta-ark fra Stortingsbiblioteket: Myndighetsoverföring og EU».
Grunnlovens paragraf 115
Vedtak etter Grunnlovens paragraf 115 gjøres med tre fjerdedels flertall. Det dreier seg om
myndighetsoverføring til internasjonale organisasjoner hvor Norge er medlem. Vedtak etter paragraf
26 gjøres med alminnelig flertall. Den brukes også ved myndighetsoverføring, inkludert til
organisasjoner Norge ikke er medlem av, så lenge denne overføringen er «lite inngripende». At EU-regelverk i stadig større grad blir håndhevet på overnasjonalt nivå, er konstitusjonelt utfordrende.
Europa kan ikke lenger stole på USA, men må etablere en europeisk hær for å kunne forsvare seg, sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj under konferansen i München sist helg.
Stortingets sammensetning i februar 2025: (Kilde Wikipedia)
Parti | Forkortelse | Mandater |
---|---|---|
Arbeiderpartiet | A | 48 |
Høyre | H | 36 |
Senterpartiet | Sp | 28 |
Fremskrittspartiet | Frp | 211 |
Sosialistisk Venstreparti | SV | 13 |
Rødt | R | 8 |
Venstre | V | 8 |
Miljøpartiet De Grønne | MDG | 3 |
Kristelig Folkeparti | KrF | 3 |
Pasientfokus | PF | 1 |
1 En representant forlot partiet i perioden. Kilde: Wikipedia.
Nei til EU to ganger
Folkeavstemning har vært brukt svært få ganger i rikspolitisk sammenheng. Det ble brukt da det skulle tas tilling til om Norge fortsatt skulle være et kongedømme eller bli en republikk og ved løsrivelsen fra Sverige i 1905. Når det gjelder vår utenrikspolitikk, har det vært benyttet to ganger, i tilknytning våre søknader om å bli med i EU-samarbeidet. Dette har skapt en sedvane. Hvis spørsmålet om EU-medlemskap igjen aktualiseres, er det tevrrpolitisk enighet om at det ikke vil være aktuelt med en slik innmeldelse uten at man først har innhentet folkets råd.
Det er bred politisk enighet om at utfallet av en folkeavstemning skal respekteres, selv om den konstitusjonelt sett er rådgivende. Spørsmålet er om det ikke vil være riktig å la den vekt Stortinget bør tillegge en folkeavstemning, også komme til uttrykk ved at kravet til flertall da settes lik krav ved endringer i Grunnloven. En slik endring vil styrke folkeavstemningens vekt i beslutningsprosessen.
Når folket har fått mulighet til å gi Stortinget sitt råd, vil det politisk sett legge en avgjørende føring for behandlingen i Stortinget. Derfor bør det også komme til uttrykk ved at kravet til kvalifisert flertall blir noe mindre enn om det ikke har vært folkeavstemning.
Utfordringen blir altså å finne frem til en måte som gjør det mulig å sette flertallskravet i § 93 ned til et nivå som mange vil anse som mer rimelig, men uten å kaste vrak på den vel gjennomtenkte sammenheng som ligger i dagens system. Av hensyn til legitimiteten av det endelige resultat er det viktig å finne en slik balanse.
Løsningen er å beholde hovedreglene i § 93 slik paragrafen nå lyder, men legge til nytt annet ledd om at 2/3 flertall er tilstrekkelig under visse vilkår. Dermed åpnes det også for en valgmulighet som ikke finnes i dagens system.
På denne måten oppnår man for det første for å ta vare på dagens mulighet for å gå raskere frem enn etter § 112, men uten å gå veien om folkeavstemning. Denne adgangen ble benyttet for å åpne for norsk deltagelse i EØS. Men da vil det fortsatt være nødvendig med 3/4 flertall.
Kan droppe folkeavstemning
Samtidig innføres det et nytt ledd der flertallskravet er redusert til 2/3, men bare dersom det på forhånd er holdt rådgivende folkeavstemning. Stortingets adgang til å samtykke uten å vente til etter neste valg vil være den samme som etter paragrafens første ledd: Bortfallet av den demokratiske garanti som ligger i kravet om mellomliggende valg etter § 112, kompenseres imidlertid ved det element av direktedemokrati som ligger i kravet om forutgående folkeavstemning av rådgivende karakter. Hvis en slik fremgangsmåte blir valgt, gir ikke lenger hensynet til folkesuvereniteten tilstrekkelig grunn til å beholde den kompensasjon som i dag ligger i kravet om 3/4 flertall.
Forslaget forutsetter selvsagt at folkeavstemningen og stortingsvedtaket gjelder samme sakskompleks, at de alternativer som legges frem for velgerne, i det vesentligste er klare, og at saken avgjøres i Stortinget innen rimelig tid etter at resultatet av folkeavstemningen er klart. Mer detaljerte regler om disse spørsmål er det imidlertid ikke grunn til å ta inn i Grunnloven.Forslaget fremmes i to alternativer der samme realitet er forsøkt uttrykt på to litt ulike måter.
Kilder:
Grunnlovens § 115
«… kan Stortinget med tre fjerdedels flertall
samtykke i at en internasjonal sammenslutning
som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et
saklig begrenset område skal ha rett til å utøve
beføyelser som etter denne Grunnlov ellers
tilligger statens myndigheter…»
Grunnlovens § 26
«… Traktater om saker som er av særlig stor
viktighet, og i alle tilfeller traktater hvis
iverksettelse etter Grunnloven nødvendiggjør en
ny lov eller stortingsbeslutning, blir først
bindende når Stortinget har gitt sitt samtykke
dertil»