Norge ble hasteinnmeldt i EUs felles innkjøpsordning for legemidler tre dager for sent til å bli med på kjempebestillinger av smittevernutstyr og respiratorer, skriver Aftenposten.Norge ble tilsluttet ordningen 20. mars. Tre dager tidligere hadde EU satt i gang to bestillinger av smittevernutstyr og respiratorer, som var åpen for land som hadde underskrevet avtalen innen denne datoen, opplyser en talsmann i EU-kommisjonen til Investigate Europe og Stavanger Aftenblad.
I Sverige utspiller deg seg en svært krevende situasjon på enkelte intensivavdelinger – særlig i Stockholm hvor det snart ikke er ledig kapasitet. Sverige må selv be om hjelp dersom Norge skal bistå, sier helseminister Bent Høie . Helsedirektør Bjørn Guldvog sier til Dagbladet at dersom Sverige ber Norge om hjelp til å håndtere coronasituasjonen, vil vi bistå. Det er Sveriges Televisions «Rapport» som melder om at det er nesten fullt på svenske intensivavdelinger på sykehus i Stockhol.m
– Vi har en tett dialog med de svenske myndighetene og vil via en helseberedskapsavtale stille opp der det er behov, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.
Ordningen ble til i 2014. Allerede i 2017 slo EU fast at Norge kunne tiltre, ifølge dokumenter Investigate Europe har fått tilgang til.
27. februar i år gjenopptok den norske EU-delegasjonen prosessen for å bli med i innkjøpsordningen. Dagen før ble det første koronatilfellet registrert i Norge.
– Beklageligvis har prosessen vært forsinket fra vår side, men vi er nå klare til å starte prosessen igjen, het det i en melding fra Norge til sekretariatet for EUs felles innkjøp av medisiner og medisinsk utstyr.
– Saken har vært til vurdering i Norge og flere andre land som har tiltrådt etter hvert, og med koronapandemien er avtalen blitt ytterligere aktualisert, svarer statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet i en e-post.
Fordelene med å kunne delta i felles innkjøp er «blitt tydeliggjort av det pågående utbruddet av covid-19», skriver hun ifølge Aftenposten.
Helseministeren på Stortinget
Selv om norsk helsetjeneste er godt organisert og har god kompetanse, vil en epidemi eller pandemi med stort omfang føre til en utfordrende situasjon. Vi arbeider for tiden både for å sikre tilstrekkelige forsyninger til tjenesten og med å planlegge for økt kapasitet i tjenesten, særlig når det gjelder intensivbehandling. Vi ser eksempelvis at tilgangen på verneutstyr er en utfordring som tidlig ble identifisert som et risikoområde, og som det nå jobbes både nasjonalt og internasjonalt for å løse. I samsvar med WHOs anbefalinger har vi også startet et samarbeid med næringslivet nasjonalt for å finne løsninger.
Helsemyndighetene har vært forberedt på at viruset ville komme til Norge. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har forberedt seg sammen med helsetjenesten og har iverksatt planlagte tiltak for å følge opp situasjonen.
Regionale helseforetak har ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester til dem som blir syke av viruset. Kommunene har tilsvarende ansvar for å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen. Kommunen skal også spore opp smitte og iverksette tiltak for å hindre ytterligere spredning. Folkehelseinstituttet gir råd og bistår kommunene i dette arbeidet. I tillegg holder Folkehelseinstituttet oversikt over den epidemiologiske situasjonen nasjonalt og internasjonalt, og er referanselaboratorium for testing for koronavirus, skriver regjeringen i helseministerens innlegg på Stortinget i mars.
