Nordiske utsikter for børsåret

Den økonomiske utviklingen i Norden var sterkt preget av koronaviruset i 2020. Spesielt servicesektoren ble hardt rammet. Andre segmenter, som hus og hjem, har opplevd voldsom vekst, drevet av endret forbruksmønster og relativt lav arbeidsledighet. De små, nordiske økonomiene har vist sin tilpasningsdyktighet, og klart seg langt bedre enn øvrige land i Europa, skriver Fondsfinans i sine økonomiske utsikter for 2021.

Dette er trolig på grunn av solide sikkerhetsnett og myndighetenes evne og vilje til å utøve motkonjunkturpolitikk.For 2021 forventer vi at de nordiske økonomiene fortsatt vil påvirkes av pandemien. Virusets andre smittebølge er fortsatt ikke fullstendig under kontroll, og tiltak vil gi sosiale begrensninger og redusert økonomisk aktivitet. Det er derfor vår forventning at inntil vaksinen er utrullet, vil de nordiske landene oppleve en «start-stopp»-hverdag, der antydninger til høyt smittetall vil bli slått hardt ned på.

Etter hvert som befolkningen vaksineres, venter vi en sterk forbedring i økonomiske nøkkeltall og redusert arbeidsledighet. Hvor raskt realøkonomien kommer tilbake er imidlertid avhengig av vaksinens utrullingshastighet og størrelsen på myndighetenes tiltakspakker. Veksten i Sverige og Finland vil drives av eksport av industrivarer, mens dansk eksport er mindre konjunkturutsatt og ikke vil få samme sykliske opptur. Svensk økonomi falt i overkant av 3% i 2020, ned fra en mager vekst på 1% i 2019. Vi forventer en reversering av veksten i 2021, med ~3% oppgang i BNP, drevet hovedsakelig av finansielle stimulansepakker og løftede restriksjoner. Veksten vil imidlertid ikke være sterk nok til å bringe Sverige tilbake til trendveksten pre-korona. Riksbanken vil trolig utvide sitt verdipapirkjøpsprogram, men holde renten uendret på 0%. Arbeidsledigheten har steget dramatisk.

God norsk økonomi

Norsk økonomi har foreløpig klart seg relativt bra gjennom koronapandemien. SSB anslår at Fastlands-BNP falt med 3% i 2020. Fallet ble dempet blant annet av uttak fra Statens Pensjonsfond Utland («Oljefondet»), som muliggjorde motsyklisk finanspolitikk. Dette skiller Norge markant fra andre land i verden, som hovedsakelig må finansiere budsjettunderskudd med gjeld. Skattepakken for norsk sokkel medfører at investeringsnivået i petroleumssektoren blir høyere enn tidligere antatt, og vil bidra til at økonomien i Fastlands-Norge vokser minst like raskt som nabolandene. I tillegg er Johan Sverdrup-feltet nå i full produksjon, hvilket vil påvirke samlet BNP svært positivt. Vaksinering og nedtrapping av smitteverntiltak vil antageligvis bidra til den kraftige gjeninnhentingen i norsk økonomi.

Svensk økonomi har falt gjennom koronakrisen, men ventes å falle fra det estimerte toppnivået på omtrent 9% i februar 2021. Forventningen er at ledigheten på sikt kommer ned til 7-8%, omtrent 0,5-1,0% prosentpoeng høyere enn før virusutbruddet. Ledige ressurser vil øke vekstpotensialet i svensk økonomi. Her er en tabell hentet fra Fondsfinans`utsikter for nordisk økonomi i 2021:

Svensk eksport og industriproduksjon ble først hardt rammet av koronaviruset, men kom raskt tilbake og tok igjen vårens tap i løpet av året. Tross negative utsikter har segmentene klart seg godt, antageligvis som en følge av virusets virkning på tjenestesektoren. Husholdninger har måttet vri sitt konsum fra tjenester til varer, blant annet biler og handelsvarer over nett. Det har gitt en enorm etterspørselseffekt for industrivarer. Denne effekten skiller seg markant fra tidligere kriser, hvor etterspørselen etter varer er det som faller mest.

Reiseliv vil vokse raskere

Fondsfinans forventer at reiserelatert virksomhet vil oppleve sterk etterspørsel og vokse betydelig raskere enn tradisjonell eksport og industriproduksjon. Husholdningene bidrag kommer fra ønsket om å vri konsumet fra hus og hjem til opplevelser. Mange privatpersoner har brukt koronakrisen til å spare, og vi venter derfor at svensk og internasjonal turisme relativt raskt vil returnere til pre-korona-nivåer når reiserestriksjonene løftes. Vi tror imidlertid ikke andelen forretningsreisende vil komme tilbake til tidligere nivåer, da nye kommunikasjonskanaler og kostnadseffektive løsninger vil overta. Eksperter antar en reduksjon i jobbreiser på 10-20%, omtrent 3-5% av totale reiser. I tillegg utgjør forretningsreisende cirka en tredjedel av hotell- og restaurantsegmentet. Det er en risiko for at nedturen i disse segmentene vil være av permanent karakter. Dansk økonomi falt anslagvis 4% i 2021, omtrent på linje med sine nordiske naboland. Antagelsen om at dansk eksport av legemidleren danske kronen har styrket seg mot euroen, og følger det samme mønsteret som i 2008 da den danske nasjonalbanken etter en initial kollaps satte opp rentene for å forsvare kroneverdien. Dersom ECB kommer med ytterligere pengepolitiske lettelser i 2021, forventer vi at danskene følger etter.

Bedre enn ventet

Finsk økonomi klarte seg over forventing gjennom koronakrisen, med et BNP-fall på anslagsvis 4 prosent. Dessverre virker oppturen å bli svakere enn nabolandenes, grunnet strukturelle svakheter i økonomien. BNP-veksten ventes ikke å bli høyere enn rundt 2-3% i 2021. Problemet med finsk økonomi er hovedsakelig ingen eller lav vekst i produktivitet og en stadig fallende andel arbeidsføre. I 2019 var produktiviteten falt til 2007-nkomplekse, og vil påvirke Finlands økonomi i 2021. Motstykket, en ung og smidig arbeidsstyrke, vil klare seg langt bedre i økonomisk usikre tider. Arbeidsledigheten i Finland ventes å være relativt flat i 2021, på nivået med utgangen av 2020 (8%). Ledigheten ventes ikke å få vesentlig drahjelp fra noen sektorer, og flere ledende indikatorer er på svært lave nivåer. Finsk eksport falt for eksempel 11% i 2020, og frykten er nå at 2021 også kan bli relativt svakt.En av Finlands fordeler er den lave eksponeringen mot turisme, som kun utgjør 2-3% av BNP. Koronakrisen vil derfor ikke ha samme negative påvirkning i 2021 som for mange andre land. Innbyggerne har spart gjennom krisen, og ventes å øke pengebruken med 3-4% i 2021. Eiendomsprisene har vært i en fallende trend siden 2018. Bygge- og anleggsprosjekter settes på vent i håp om at økonomien bedrer seg. I tillegg påvirkes husholdningenes gjeldsopptak negativt, da innbyggerne ikke kan låne opp på stigende eiendelsverdier. På bakgrunn av strukturelle økonomiske problemer og koronavirusets herjinger, er det vår forventing at finske myndigheter gir finanspolitisk gass i 2021. Offentlig gjeld som andel av BNP er ventet å overstige 70% i 2021, opp fra 59% i 2019.ivå, og finnene er folkeslaget i Europa med nest eldst arbeidsstyrke, etter Italia, skriver Fondsfinans i sine økonomiske utsikter for Norden i 2021.