Tidligere forsvaarsminister Peter Hultquist(s)ber den svenske regjeringen kreve at NATO henviser til paragraf fire.(Foto: Pontus Lindahl/TT/Regeringen.se).
Finsk politi har funnet et titalls kilometer langt spor på havbunnen men har foreløpig ikke klart å fastslå hvor det gikk ned, skriver Hufudstatdsbladet i en Helsingfors.Hans Liwång,professor i forsvarssystemer,sier til Hufudstadsblaet, at han synes det høres usannsynlig ut at mannskapet ikke merket noe til dette.
Peter Hultqvist, sosialdemokratenes forsvarspolitiske talsperson, og forrige forsvarsminister i Sverige, ønsker at NATO-alliansen skal ta et større ansvar for å opprettholde sikkerheten i Østersjøområdet.
– Regjeringen bør ta initiativ til å åpne for aktivering av artikkel 4 i NATO-traktaten, sier han.Ethvert medlemsland i Nato kan påberope seg artikkel 4 i tilfeller der man anser sitt eget lands sikkerhet som truet. Dette har ifølge det svenske nyhetsbyrået TT skjedd sju ganger tidligere i forsvarsalliansens historie. Utløsing av artikkel 4 medfører at medlemslandene konsulterer hverandre. Sverige og Finland har som kjent en gjensidig forsvarsavtale.
Strømforbindelsen Estlink 2 mellom Finland og Estland ble brutt første juledag,skrev den finske nettoperatøren Fingrid i en pressemelding. Finlands statsminister Petteri Orpo bekrefter at landet undersøker hendelsen ved den undersjøiske kabelen.
– Kabelbruddet påvirker ikke Finlands strømforsyning, understreker han.
Det estiske strømselskapet Elering opplyser at det er uklart hvorfor strømbruddet har skjedd, men understreker at strømforsyningen i Estland også er sikret, melder Hufvudsstadbladet med henvisning til estiske ERR. Bruddet i strømkabelen Estlink 2 mellom Finland og Estland ble oppdaget av nettoperatør Fingrid ved lunsjtid 25. desember. Finsk politi har åpnet en foreløpig etterforskning av mistenkt sabotasje og avhørt flere personer fra mannskapet på Eagle S.
På tidspunktet for kabelbruddet beveget tankskipet seg med uendret hastighet, mellom syv og åtte knop, over plasseringen av strømkabelen. Et uspesifisert antall mannskaper anses av politiet som kriminelle mistenkte etter den antatte sabotasjen, har etterforskningsleder Sami Paila sagt til Ilta-Sanomat.
Ifølge en annen finsk politikommisær, Heikki Parola, risikerte skipet også å skade Estlink 1-elektrisitetskabelen og gassrørledningen Balticconnector hvis det ikke ble stoppet. Det sier han til Yle.
Nordisk ministerråd er det offisielle organet for mellomstatlig samarbeid i Norden. Statsministrenes visjon er at Norden skal bli den mest bærekraftige og integrerte regionen i verden innen 2030. Samarbeidet i Nordisk Ministerråd skal tjene dette formålet.
De nordiske statsministrene har det overordnede ansvaret for det nordiske samarbeidet. I praksis er ansvaret for samarbeidet delegert til ministrene for nordisk samarbeid (MR-SAM) og til Nordisk samarbeidskomité (NSK), som koordinerer det daglige arbeidet i nordiske -statssamarbeid.
Nordisk ministerråd ble opprettet i 1971 og består til tross for navnet faktisk av flere individuelle ministerråd. Det er i dag 11 departementsråd samt ministre for nordisk samarbeid. Alle vedtak i Nordisk ministerråd skal være enstemmige.
Formannskapet i Nordisk Ministerråd,som holdes for en periode på ett år, roterer mellom de fem nordiske landene. Landet som har formannskapet i Nordisk Ministerråd utarbeider et program for å veilede det nordiske samarbeidet i løpet av året og leder møtene i Ministerrådet.
Utvalg av høytstående embetsmenn, sammensatt av embetsmenn fra de nordiske landene, forbereder og følger opp spørsmålene som tas opp i departementsrådene.
De nordiske statsministrene holder årlige møter og møtes også i andre sammenhenger, f.eks. på EU-toppmøter.
– Verden står overfor alvorlige sikkerhetsutfordringer, og det internasjonale systemet blir stadig satt på prøve. Vi styrker derfor det nordiske forsvarssamarbeidet for å bidra til alliert sikkerhet i årene som kommer, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp)på et nordisk forsvarsministermöte i april 2024.Les den nye visjonen for det nordiske forsvarssamarbeidet nederst i nettsaken.
Norden samlet i NATO
Nå er alle de nordiske landene medlemmer av NATO. Ministrene er enige om å styrke det nordiske forsvarssamarbeidet på følgende områder:
Strategisk dialog og konsultasjoner om aktuelle spørsmål og sikkerhetssituasjonen, inkludert samarbeid om situasjonsforståelse og eskalasjonshåndtering. Evne til å gjennomføre og kommandere kombinerte fellesoperasjoner, gjennom felles operasjonsplanlegging, som utfyller nasjonal og alliert planlegging. Vertsnasjonsstøtte og logistisk støtte for å muliggjøre felles operasjoner og legge til rette for alliert militær støtte og forsterkning. Militær mobilitet til, mellom og gjennom de nordiske landene ved å sikre minst mulig restriksjoner på bevegelse. Kapasiteter, basert på strategiske og operative krav, i tråd med NATO-prosesser og muligheter i forhold til EU-verktøy og initiativer. Samarbeid om forsvarsmateriell for økt utskiftbarhet, inkludert felles anskaffelser, basert på kapasitetsutvikling og krav, i tråd med NATO-prosesser, NORDEFCO-operative behov, og muligheter i forhold til EU-verktøy og initiativer.
Militær forsyningssikkerhet for forbedret motstandsdyktighet, f.eks. ved å styrke den nordiske forsvarsindustrielle basen. Et totalforsvar for å sikre tilstrekkelig støtte fra alle samfunnssektorer til forsvarssektoren i alle trusselscenarioer og situasjoner.
– Vårt felles bidrag til NATOs avskrekking og forsvar – gjennom vår geografi, kapasiteter og styrker – er betydelig. Det nordiske samarbeidet bidrar til å styrke NATOs stilling i Nord-Europa og legger til rette for et sterkt regionalt bidrag til sikkerheten for alliansen som helhet, avslutter Gram.
Nå er ministrene enige om å styrke det nordiske forsvarssamarbeidet på følgende områder:
Strategisk dialog og konsultasjoner om aktuelle spørsmål og sikkerhetssituasjonen, inkludert samarbeid om situasjonsforståelse og eskalasjonshåndtering. Evne til å gjennomføre og kommandere kombinerte fellesoperasjoner, gjennom felles operasjonsplanlegging, som utfyller nasjonal og alliert planlegging. Vertsnasjonsstøtte og logistisk støtte for å muliggjøre felles operasjoner og legge til rette for alliert militær støtte og forsterkning. Militær mobilitet til, mellom og gjennom de nordiske landene ved å sikre minst mulig restriksjoner på bevegelse. Kapasiteter, basert på strategiske og operative krav, i tråd med NATO-prosesser og muligheter i forhold til EU-verktøy og initiativer. Samarbeid om forsvarsmateriell for økt utskiftbarhet, inkludert felles anskaffelser, basert på kapasitetsutvikling og krav, i tråd med NATO-prosesser, NORDEFCO-operative behov, og muligheter i forhold til EU-verktøy og initiativer. Militær forsyningssikkerhet for forbedret motstandsdyktighet, f.eks. ved å styrke den nordiske forsvarsindustrielle basen.
Et totalforsvar for å sikre tilstrekkelig støtte fra alle samfunnssektorer til forsvarssektoren i alle trusselscenarioer og situasjoner. – Vårt felles bidrag til NATOs avskrekking og forsvar – gjennom vår geografi, kapasiteter og styrker – er betydelig. Det nordiske samarbeidet bidrar til å styrke NATOs stilling i Nord-Europa og legger til rette for et sterkt regionalt bidrag til sikkerheten for alliansen som helhet, skriver forsvarsminister Björn Arild Gram i en pressemelding i 2024.
