Nordiske statsbedrifter satser på brunkull

 

 

 

 

Kullkraft står for førti prosent av global produksjon av elektrisitet, og er tidenes klimaversting. Likevel har nordiske statsbedrifter satset og satser på virksomheter som bygger ut brunkull-produksjonen. Dette må vel være tankekors for regjeringer og land som hevder å være i teten på klima i verden?

Statkraft har tapt milliarder på tyske gasskraftverk. Statlige svenske Vattenfall satser på klimaverstingen brunkull i det østlige Tyskland. Ingen andre energiformer slipper ut like mye CO2 per enhet produsert energi. Brunkullsatsing fører til like store CO2-utslipp som man har hatt i hele Sverige. Hele 40 prosent av verdens energi produseres fortsatt av kull. Jørgen Kildahl, tidl. Statkraft, sitter i Supervisory Board of Management i tyske E.ON, der Statkraft og oljefondet sammen store eiere. Styremedlem Øystein Løseth i Statoil ( eks Vattenfall) har produsert kullbasert energi øst i Tyskland lenge. Nå anbefaler Finansdepartementet i Oslo at Oljefondet beholder kullaksjer, skriver Nordic News / Nordens Nyheter.

I tillegg er jo den norske stat involvert i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, faktisk et heleid statsselskap – som er et kullgruveselskap med hovedkontor i Longyearbyen på Svalbard. Selv om de nå vurderer å si opp hundre ansatte som følge av lave kullpriser, og at selskapet også har en geopolitisk misjon, er fortsatt Store Norske en betydelig eksportør av miljøproblematisk kull, og eksporten beregnet i CO2 utslipp tilsvarer ca. 10 % av hele Norges utslipp.

Ekspertutvalg

Oljefondet bør ikke selge seg ut av kull-, olje- og gasselskaper, konkluderer en ekspertgruppe som er oppnevnt av Finansdepartementet. Strategien for å påvirke i klimaspørsmål skal heller skje gjennom eierskap i selskapene. Ekspertgruppen skriver at kullselskapene vil fortsette å produsere i mange år. Noen vil derfor eie dem uansett, og spørsmålet blir derfor om Oljefondet er en bedre eier enn andre eiere. Og alle investeringer skal jo være finansielle med svært lave eierandeler, og da får man neppe verken styreplass eller påvirkningsmuligheter som monner med så små eierandeler.

Må være krevende eier

– Jeg synes det vil være synd om vi kaster kortene i selskaper der vi kan være en krevende eier, sa likevel utvalgsleder Martin Skancke under en pressekonferanse onsdag formiddag. Nordens Nyheter har i flere artikler den siste tiden pekt på at det er vanskelig å finne hvilke  store globale konserner som ikke er inne i kull. Kull er blitt en billig råvare i Europa, og etter Tysklands nei til kjernekraft bruker de store selskapene alt merrenset  kull igjen. Nordens Nyheter har mange ganger pekt på at Statkraft og Oljefondet tilsammen har vært en av de største eierne i det tyske energiselskapet E.ON, som har tapt milliarder på gasskraft.

Oljefondet eier også aksjer i det tyske energiselskapet RWE, som er størst av de tyske selskapene på den norske sokkelen. RWE eier Europas største kullkraftverk, som ligger i Polen.

Tapte milliarder

Statkrafts  eget tidsskrift skriver om store tap på tyske gasskraftverk i utgave 2014.  Styreleder  Olav Fjell ble spurt av bladet om han kunne bekrefte milliardtap på de tyske gasskraftverkene.

–  Jeg forstår godt at tapene diskuteres. Vi opererer jo med eiernes penger.  Det er sant at vi har tapt milliarder innen gasskraft. Men ingen andre aktører i markedet så heller hva som skjedde før det raste nedover. Statkraft har klart denne nedturen bedre enn de fleste fordi vi har flere ben å stå på, sa Olav Fjell til beriftens eget tidsskrift.

Fortsatt kullkraft

Styremedlem i Statoil, tidligere konsernsjef Øystein Løseth i Vattenfall sa i et intervju med tidsskriftet Energi og Klima før han gikk av at det er en kombinasjon av kullkraft og fornybar som dekker kraftbehovet.Tyskland klarer ikke dekke sitt energibehov uten kull etter  at man besluttet å droppe kjernekraften.  Løseth tror ikke Tyskland raskt vil gå vekk fra et regime som gir subsidier og støtte til ulike former for fornybar energi, men at man gradvis vil avvikle ordningene. Arbeiderpartiet har ønsket å utrede salg av Oljefondets andeler i kullprodusenter og kommende onsdag legger et ekspertutvalg frem sin konklusjon.

Satsing på kull i Tyskland og Sør-Afrika

Tyskland satser mer på kull etter beslutningen om å stenge kjernekraftverkene. Oljefondet satser 4.628 milliarder(2,24%)milliarder på energiselskapet E.ON, som vil halvere utslipp av CO2 fra kullkraftverk innen 2030. Den afrikanske utviklingsbanken (ADB) ga for tre år siden tilsagn om lån på 15 milliarder kroner til kullkraftverket Medupi i Sør-Afrika, der det skal investeres 89 milliarder kroner med støtte fra de nordiske land(!).

Medupi kullkraftverk (eid av Eskom) er verdens nest største kullkraftverk under bygging i provinsen Limpopo i den nordligste delen av Sør-Afrika. Det får en installert produksjonskapasitet på 4800 MW når det står ferdig omkring 2015. Investeringsprogrammet startet i 2005, og operatør blir Eskom. Medupi vil bruke 17 mill tonn kull årlig. Anlegget vil få årlige utslipp på mer enn 26 millioner tonn CO2 når det settes i drift, mens bare Belchatow kraftverk i Polen slipper ut mer klimagasser.

Aksjer i 28 selskaper

Verdens naturfond (WWF) som har analysert 28 av de mest rendyrkede kullselskapene som oljefondet har investert i. En analyse fra i sommer viser at oljefondet, som formelt heter Statens pensjonsfond utland, har eierandeler i 147 av de 200 selskapene med størst kull-, olje- og gassreserver. Storebrand har allerede kuttet ut 19 selskaper innen kull og oljesand fra sin investeringsportefølje fordi selskapet frykter at disse selskapene kan bli verdiløse. Det kinesiske aksjeselskapet Huaneng Power Corporation – hvor oljefondet satser 159 pluss 94 millioner norske kroner – har blitt partner i FutureGens industriallianse, sammen med kullselskaper fra England, Australia, Storbritannia, og USA. De private partnerne skal gå inn med 25 prosent av kapitalen som er på totalt 7 milliarder NOK.

Utsikter for  Europa

I en rapport om framtidsutsiktene for kull i Europa er Pöyrys konklusjon at det ikke vil bli bygget nye kullkraftverk her frem mot 2020, noe som bekreftes av kraftselskapene selv. Både RWE, E.ON og Vattenfall har uttalt at de ikke planlegger nye kullkraftverk. Men Nordens Nyheter viser i denne artikkelen at de altså fortsatt er eiere i Europas to største kullkraftverk. Teori og praksis er altså svært forskjellig for flere av de nordiske landenes regjeringer.