For ti år siden skisserte Thorvald Stoltenberg 13 tiltak for å forbedre nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk. Hvordan har det gått med dem?Det har ni forskere sett nærmere på i rapporten Reassessing the Stoltenberg Report on Nordic Cooperation, redigert av NUPI-direktør Ulf Sverdrup og seniorforsker Kristin Haugevik, skriver Ane Teksum Isbrekken på NUPIs nettsider
Rapporten er laget på oppdrag fra Nordisk ministerråd, og ble overlevert til den islandske utenriksministeren under et seminar på Island, som har formannskapet i Nordisk ministerråd i 2019, fredag 3. mai.Nordisk samarbeid på agendaen. Tradisjonelt har de nordiske landene samarbeidet tett om eksempelvis kultur, forskning, klima og miljø, men om utenriks- og sikkerhetspolitikk har samarbeidet vært svakere. Det skyldes blant annet ulike tilknytninger til internasjonale organisasjoner og ulike prioriteringer. Sverige er for eksempel medlem i EU, men ikke i NATO, mens for Norge er bildet omvendt.
Dytt mot tettere nordisk samarbeid
Ifølge den nye rapporten har Norden fått en liten dytt i retning tettere samarbeid. Det har blant annet spenninger mellom vesten og Russland, ny militærteknologi og nye samarbeidsmønstre mellom NATO og de nordiske landene bidratt til. Så hva er status for utsiktene til samarbeid mellom de nordiske landene i dag? Ifølge forskerne ser vi diskusjoner i alle de nordiske landene rundt hvordan de tenker om, formulerer og praktiserer sin utenrikspolitikk. I rapporten på NUPIs nettsider har NUPI analysert samarbeidet mellom de nordiske landene i perioden 2009-2019
- Sverige og Finland er kommet nærmere NATO de siste årene, mens Norge har beveget seg nærmere EU. Island er kommet helskinnet ute av finanskrisen. Arktis står sterkere på alle de nordiske landenes dagsorden. Samarbeidet med de baltiske landene er intensivert og Danmark har nå økt fokuset på nærområdene sine, forklarer forskere i NUPI Kristin Haugevik til slutt.
Jagerfly åtti milliarder dyrere
Regjeringen Jens Stoltenberg vedtok å kjøpe 48 amerikanske jagerfly av typen F-35, Joint Strike Fighter for 18 milliarder kroner i 2009. Bergens Tidende skriver at regningen for 52 jagerfly av denne typen idag er på 97,6 milliarder kroner. Nordens Nyheter har regnet ut at kostnaden blir over hundre milliarder kroner når 52 amerikanske jagerfly er innkjøpt. Nordens Nyheter skriver at Stortinget bør vurdere avtalen påny, selvom man ikke sitter med en sluttregning på hva 52 svenske jagerfly av typen Gripen E ville kostet, skriver Nordens Nyheter i en egen analyse.(Se Nordic News)
