Nordisk råds direktør Britt Bohlin kommer til å fratre sin stilling 31. januar 2021, et knapt år tidligere enn planlagt. Bohlin innledet sin periode ved Nordisk råds sekretariat i København i januar 2014. Hun har vært drivkraften bak et tettere nordisk samarbeid på en rekke områder de siste årene, skriver Nordens Nyheter.
– Grunnene til at jeg slutter , er helt personlige, sier Britt Bohlin, som fyller 65 år i februar, som er vanlig pensjonsalder i Sverige. Pandemisituasjonen har gjort at mannen min, som er i risikogruppen, har holdt seg i hjemmet vårt i Sverige, mens jeg på grunn av jobben delvis må være i København. Jeg vil tilbringe livet med familien i høyere grad enn jeg kan gjøre nå. Det er rett og slett ikke morsomt slik det er nå, konstaterer Britt Bohlin.
Men fram til koronaen kom, har det vært både interessant og spennende.
– Det har vært en dramatisk tid for samarbeidet, sier Bohlin. Hun framhever flyktningstrømmene i 2015 som en hendelse som satte samarbeidet på prøve, og minner om Nordisk råds sesjon i Reykjavík i oktober det året.
– Inntrykket da var at regjeringene egentlig bare hadde snakket med hverandre om den vanskelige situasjonen via mediene, men så sto de helt plutselig der i samme rom. Nordisk råd tilbød dem en arena for å møtes konkret og snakke sammen. Så vokste dialogen fram mer og mer, sier Britt Bohlin. – Nordisk råd spilte virkelig en rolle i den situasjonen, og handlet på helt riktig tidspunkt.
Mer effektivt og aktuelt samarbeid
Bohlin framhever også reformarbeidet som er gjennomført i hennes periode.
– Før jeg begynte, deltok jeg på rådets sesjon i Oslo høsten 2013. Jeg satt der og fulgte med og syntes at mye virket spennende og bra, men en del var kjedelig og altfor langvarig. Og jeg tenkte at hvis jeg synes det, så er det nok mange andre som synes det samme, sier hun og ler. Den innsikten førte til en reform av Nordisk råds arbeid som blant annet innebar en reduksjon av antallet utvalg for å effektivisere jobben, og en endring av arbeidsordningen som betyr at alle nye medlemsforslag skal debatteres første gang på en sesjon.
– Det forkorter behandlingstiden og gjør at de sakene vi behandler, er mer aktuelle enn før, de blir ikke sittende fast i en langtrukken prosess.
Den konkrete handlingsplanen for det nordiske samarbeidet tok et skritt framover da den ble godkjent av de nordiske samarbeidsministrene 10. september. Dette er en fireårig plan som tar utgangspunkt i visjonen for samarbeidet som statsministrene vedtok i fjor. Visjonen slår fast at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region. Handlingsplanen er utarbeidet ved hjelp av innspill fra alle politikkområdene innenfor Nordisk ministerråd i samarbeid med Nordisk råd og de nordiske institusjonene. Prosessen har i høyere grad enn noen gang før også involvert sivilsamfunnet, inklusive de unge.
Handlingsplanen styrer samarbeidet i en mer klima- og bærekrafttilpasset retning enn tidligere.
Digitaliseringens muligheter framheves blant annet innenfor forskning og utdanning og på innovasjons- og helseområdet. En målsetning er også at digitale løsninger skal bidra til mobiliteten i regionen.
Den grønne omstillingen av samfunnet vårt er en helt avgjørende del av visjonen for det nordiske samarbeidet, Visjon 2030, sier Danmarks nordiske samarbeidsminister Mogens Jensen, som ledet møtet. En effektiv omstilling forutsetter samarbeid på tvers av sektorene og mellom offentlige og private aktører i Norden, konstaterer han.
– Vi vil gjerne gjøre vårt for at vi i Norden skal se nøyere på hvordan vi kan støtte områder som en grønn transport- og byggesektor, mer bærekraftige offentlige anskaffelser og mer bærekraftig tekstilproduksjon, sier Mogens Jensen. – Vi har også fokus på den nordiske naturen og kommer også til å utrede blant annet hvordan vi sammen kan støtte opp om en reduksjon av avfall i havet og satse på naturbaserte klimaløsninger.
Kultur og utdanning sentralt
I forberedelsesprosessen har framfor alt kultursektoren uttrykt bekymring for hvordan omprioriteringene som nå gjøres, vil ramme kultursamarbeidet.
Omprioriteringene påvirker budsjettene på kultur- og utdanningsområdene, men de kommer til å være blant samarbeidets viktigste områder framover.
– Jeg er den første til å understreke kultur- og språksamarbeidets betydning også i fortsettelsen, sier Mogens Jensen. – Blant prosjektene har vi Nordplus, Nordisk ministerråds støtteprogram for livslang læring og mobilitet, og en videreføring av Norden i skolen, nevner han.
– Våre kulturinstitusjoner har også en sentral rolle som formidlere av nordisk kultur og kunst, både for unge og eldre, fortsetter han.
Fokus på bærekraft, likestilling, barn og unge
Handlingsplanen er strukturert ut fra tre strategiske tyngdepunktområder: et grønt Norden, et konkurransedyktig Norden og et sosialt bærekraftig Norden. I tillegg til den gjennomgående vektleggingen av bærekraft skal likestilling og et barne- og ungdomsperspektiv gjennomsyre alle deler av det nordiske samarbeidet i strategiperioden. I handlingsplanen har man også oppmuntret spesielt til tverrsektorielle satsinger.
Nordisk ministerråds generalsekretær Paula Lehtomäki konstaterer at handlingsplanen er et verktøy for å kommunisere, følge opp og utvikle de viktigste satsingene i samarbeidet. Hun er spesielt fornøyd med at handlingsplanen er så konkret. Lehtomäki nevner noen eksempler fra det grønne området:
– Vi har blant annet flere satsinger på klimavennlig energiutvikling. Biodiversitet er en annen prioritering: Vi skal utvikle mat- og fôrplanter som er mer motstandsdyktige mot ekstremvær og klimaendringer. En ekstra satsing på den nordiske miljømerkingen Svanen skal også gjøre det lettere for nordboerne å velge miljø- og klimavennlige alternativer.
Mobiliteten er høyprioritert
En av hjørnesteinene i det nordiske samarbeidet er mobiliteten i regionen.
– Arbeidet for å gjøre Norden til en enda mer integrert region er selvfølgelig høyprioritert, sier Paula Lehtomäki.
Mogens Jensen fortsetter:
– Ut fra innspillene vi har fått fra sivilsamfunnet, vet vi at både unge og eldre innbyggere i Norden virkelig regner med at vi skal fokusere på å bedre mobiliteten. Vi kommer til å øke satsingene for at offentlige digitale tjenester skal kunne brukes over grensene, slik at det blir lettere å drive bedrift, studere og jobbe i et annet nordisk land.
Oppfølging trygger relevans
I helheten som ble godkjent, inngår også et krav om kontinuerlig oppfølging av arbeidet. Oppfølgingen er samtidig en måte å sikre relevansen i samarbeidet på. Selv om handlingsplanen er tenkt å styre virksomheten i fire år, må samarbeidet være fleksibelt og kunne justeres etter endrede forutsetninger. Det viser ikke minst covid-19-krisen og de omveltende utfordringene som har fulgt i kjølvannet av den.
– Konsekvensene av pandemien påvirker naturligvis samarbeidet på de fleste områder de neste årene, konstaterer Mogens Jensen. – Vi reserverer for eksempel ressurser for å oppnå en bedre felles håndtering av kriser, som pandemier.
Handlingsplanen for det nordiske samarbeidet trer i kraft etter at den er behandlet og godkjent også av Nordisk råd. Rådet behandler planen i løpet av sesjonsuka i oktober. Kontaktperson i Foreningen Norden:
