Det er stort behov for ny kunnskap om vaksiner, behandlingsformer og hvordan de nordiske landene på forskjellige måter takler den pågående covid-19-pandemien. Derfor går Norden nå sammen om å styrke forskningssamarbeidet for å ruste seg til en framtidig pandemi.
Verden over blir det forsket på å finne en kur mot covid-19, som forårsakes av koronaviruset. Verdens helseorganisasjon, WHO, sendte tidligere på året ut anbefalinger for behovet for forskning, og nå styrker Norden også sin forskning rundt covid-19-pandemien.
Direktør i NordForsk Arne Flåøyen sier at NordForsk har en rolle å spille i det arbeidet.
– Det settes i gang mye forskning akkurat nå, og det meste er rettet mot viruset, vaksineutvikling og utvikling av en behandling. Dette er forskning som kan foregå hvor som helst i verden. Vi i NordForsk har vår nisje innenfor forskning som skaper nordisk nytte. Vi ønsker derfor å støtte forskning som bare kan gjennomføres i Norden, og som vil være til gagn for samfunnene våre. Ved å samarbeide innenfor forskning vil vi få resultater som gjør oss bedre i stand til å håndtere framtidige pandemier og andre store kriser som rammer samfunnene våre på samme måte og på samme tid.
Tre nye forskningsinitiativer
NordForsk, som er en forskningsinstitusjon under Nordisk ministerråd, ønsker å sette i gang tre forskningsinitiativer som skal kaste hvert sitt lys på covid-19-pandemien. To av initiativene skal fokusere på blant annet vaksiner og behandlingsformer med utgangspunkt i klinisk forskning, mens det tredje initiativet skal ha fokus på samfunnssikkerhet og hvordan de nordiske regjeringene forholder seg til beredskap og krisehåndtering.
NordForsks direktør Arne Flåøyen mener nemlig at det er mye å lære av de nordiske landenes håndtering av den pågående pandemien.
– Covid-19 er den største krisen som har rammet de nordiske landene siden andre verdenskrig. Samfunnene våre er satt på en stor prøve, og vi forsøker å håndtere situasjonen på best mulig måte. Normalt snakker vi gjerne om at Norden er den mest integrerte regionen i verden, men i denne aktuelle krisen ser vi at det er vanskelig å koordinere innsatser på tvers av landegrensene, sier Arne Flåøyen og utdyper:
– Hvert land har sin egen strategi og sine egne løsninger på covid-19. Fra en forskers ståsted kan det vi nå observerer, sammenlignes med et gedigent eksperiment på hvordan man prøver å løse samme krise, men på forskjellige måter. Ved å samarbeide om forskning kan vi lære av hverandre og ruste samfunnene våre bedre til å håndtere kommende pandemier, skriver NordForsk.
Nordisk råds presidium har sendt et brev til de nordiske statsministrene i anledning av koronapandemien. I brevet oppfordres regjeringene i Norden til å samarbeide mer i kampen mot koronaviruset og i krisetider. Presidiet foreslår blant annet at det opprettes en uavhengig nordisk kriseberedskapskommisjon.
I brevet henviser presidiet til strategien for samfunnssikkerhet som Nordisk råd enstemmig vedtok på sesjonen i oktober 2019. Presidiet oppfordrer de nordiske regjeringene til å implementere forslagene i strategien, og nevner spesielt forslaget om at de nordiske regjeringene bør samordne sine tiltak når det gjelder å sikre tilgang til viktig medisin og annet helseutstyr.
I brevet framholder presidiet behovet for en oppdatert nordisk risikoanalyse og beredskapsplan og foreslår også at det opprettes en uavhengig nordisk kriseberedskapskommisjon.Nordisk råds strategi for samfunnssikkerhet
“Korona kjenner ingen grenser”
Presidiet vil at de nordiske landene skal hjelpe hverandre under den pågående koronakrisen etter behov og mulighet, for eksempel med medisinsk utstyr og helsepersonell, og understreker betydningen av fortsatt utveksling av informasjon og beste praksis.
– Koronapandemien kjenner ingen grenser. Derfor må vi samarbeide på tvers av landegrensene. I Norden har vi et eksepsjonelt nært forhold til hverandre og en tillit som er unik i verden. Det er nå vi skal vise at vårt genuine vennskap holder også i krisetider, sier Nordisk råds president Silja Dögg Gunnarsdóttir og henviser til den nye visjonen for det nordiske samarbeidet, som slår fast at Norden skal bli verdens mest integrerte region.
Samordne tiltakene for økonomien
I brevet sies det også at regjeringene bør strebe etter å minimere de negative konsekvensene for den frie bevegeligheten i Norden som har oppstått etter restriksjonene som er innført. Dessuten oppfordres regjeringene til å vurdere hvordan man kan bli mer samkjørte ved kommende epidemier, for å forhindre at det oppstår nye grensehindre.
Presidiet vil at de nordiske landene skal samordne sine tiltak når det gjelder å starte opp økonomien igjen etter covid-19. Fokus bør være på grønn og bærekraftig utvikling samt utsatte grupper, heter det i brevet.
Presidiet oppfordrer også regjeringene til å styrke det internasjonale samarbeidet og samordne sin virksomhet i organisasjoner som WHO og EU.
I brevet retter Nordisk råds presidium en stor takk til alle som kjemper mot covid-19, og påpeker spesielt den enorme innsatsen helsepersonell og andre aktører står for.
Presidiets brev til statsministrene kan leses i sin helhet under.
Nordisk råd er det offisielle organet for samarbeidet mellom de nordiske parlamentene. Rådet har 87 medlemmer, som kommer fra Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, Færøyene, Grønland og Åland.Brev fra Nordisk råds presidium til de nordiske regjeringene om COVID-19-pandemien og samarbeid om samfunnssikkerhet.
