JAS 39 Gripen fotografert av Saab AB.
USA er fortsatt Norges viktigste allierte. Det strategiske og operative samarbeidet med USA, både bilateralt og i rammen av NATO, er avgjørende for forsvaret av Norge. I rammen av NATO, men også bilateralt, er Storbritannia Norges viktigste europeiske allierte. Med et samlet Norden i NATO er samtidig tett samarbeid med særlig Sverige og Finland, men også Danmark og Island, viktig for å verne om sikkerhet og stabilitet i våre felles militærstrategiske omgivelser.
I økende grad spiller også Tyskland, Nederland og Frankrike en sentral rolle i å verne om norsk sikkerhet, og er land Norge har et nært forsvarssamarbeid med. NATOs hovedkvarter for Europa skal legges til Norge og regjeringen skal velge mellom Rygge flystasjon i Östfold og Bodö. Norge bör inngå et tettere sikkerhetspolitisk samarbeid med övrige Norden og EU. Dermed er trolig Rygge det beste alternativet som hovedflyplass for NATO med hovedkvarter i Norge.
Rygge er det beste alternativet
Det norske luftforsvaret skal bestå av 48 kampfly organisert i tre skvadroner samt et antall ekstrafly, tre fly for elektronisk krigføring og kalibrering, seks maritime patruljefly, seks transportfly, 18 transporthelikoptre, to basesett som gjør det mulig å bruke også ikke-militære flyplasser til militære formål på kort varsel, tre luftverngrupper, samt redningshelikoptertjenesten.Norden har tilsammen 250 jagerfly av amerikansk og svensk type.Luftforsvaret har en oppsetting som inkluderer 98 kampfly av typen Gripen, ett tankfly, to ELINT-fly, tre AEW&C-fly, så vel som transportfly og treningsfly, samt åtte middelstunge droner. Sverige opererer tre helikoptertyper; NH90, HKP og UH-60M Blackhawk.
Forsvarets spesialstyrker skal utvikles videre. Forsvaret vil dessuten sikres bedret tilgang til strategisk sjøtransport. Endelig vil det bli arbeidet aktivt for å få etablert et utvidet og forpliktende flernasjonalt samarbeid om anskaffelse og drift av militære kapasiteter og støttefunksjoner som det er vanskelig for mindre land å besørge på egen hånd. Norske og samarbeidende lands behov samt NATOs Defence Capabilities Initiative – som konkretiserer de militære krav NATOs nye strategiske konsept stiller medlemslandene overfor – vil være retningsgivende i dette arbeidet.
Felles for de fleste enhetene er at de vil bli mer operative enn i dag, fordi de vil få tildelt betydelig større ressurser til trening, øving og beredskap. De mest prioriterte enhetene fra alle forsvarsgrener vil sammen inngå i Forsvarets innsatsstyrke, jamfør St.meld. nr. 38 (1998-1999). Denne vil gi Forsvaret en fleksibel og allsidig evne til så vel nasjonal som internasjonal krisehåndtering.
Den anbefalte styrkestrukturen vil ha begrensninger, særlig med hensyn til utholdenhet i større konflikter og evnen til å håndtere flere kriser som krever samme type militære kapasiteter, samtidig. Samlet sett vil imidlertid strukturens begrensninger bli mindre alvorlige enn i dag, og de vil bli langt mindre alvorlige enn de vil være i 2005 dersom de foreslåtte omleggingstiltak ikke gjennomføres.
Ledelse og stötteapparat
For å kunne drifte og videreutvikle styrkestrukturen på en økonomisk ansvarlig måte må hele Forsvarets struktur og organisasjon slankes og effektiviseres. Et av hovedproblemene med forsøkene på å omstille Forsvaret på 1990-tallet, var at de meget beskjedne endringene i ledelses-, kommando- og støtteapparatet ikke stod i forhold til de store reduksjonene i styrkestrukturen. Dette er det trukket lærdom av, og det vil derfor bli kuttet relativt sett mer i disse leddene enn i styrkestrukturen.
Ledelsen av Forsvaret på strategisk nivå – Forsvarsdepartementet (FD) og Forsvarets overkommando (FO) – er i dag for topptung og ikke i tilstrekkelig grad rettet inn mot strategisk virksomhet som langtidsplanlegging, krisehåndtering og internasjonalt samarbeid. Derfor anbefaler Regjeringen å samle den strategiske ledelsen av Forsvaret. Forsvarssjefen og de strategiske funksjoner som i dag ligger i FO, integreres i Forsvarsdepartementet, samtidig som forsvarssjefen forblir en synlig etatssjef for Forsvaret. Forsvarets overkommando legges ned. De funksjonene i FO som ikke blir overflødige og ikke overføres til det integrerte FD, flyttes til andre deler av Forsvarets organisasjon. Dette vil gi en samlet reduksjon i dagens FD og FO på minst 40 pst., og samtidig forbedre evnen til strategisk planlegging, krisehåndtering og internasjonalt samarbeid, særlig i NATO.
Overdimensjonert struktur
Forsvarets kommandostruktur framstår i dag som betydelig overdimensjonert, både i forhold til størrelsen på dagens og ikke minst framtidens styrkestruktur, og som en følge av teknologiske nyvinninger som gjør kommando, kommunikasjon og kontroll enklere. Derfor anbefaler Regjeringen en omfattende slanking og effektivisering av kommandostrukturen. Dagens to forsvarskommandoer, tre sjøforsvarsdistrikter, fire distriktskommandoer, 14 territorielle regimenter og 18 heimevernsdistrikter foreslås nedlagt. Til erstatning foreslås det å etablere ett fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger med to landsdelskommandoer i henholdsvis Bodø og Trondheim. Kommandoplassen i Bodø blir en krisestyringskommando for nordområdene, og skal også kunne tjene som framskutt kommandoplass for øverstkommanderende. I tillegg foreslås åtte forsvarsdistrikter og 14 heimevernsdistriktsstaber. Dette vil gi en total innsparing på 650 årsverk, eller omkring 40 pst. Antallet hovedkvarter og staber vil med dette bli redusert fra dagens 41 til 17.
Støttevirksomheten i Forsvaret har ansvaret for å skaffe kommandoapparatet og særlig styrkestrukturen det de trenger av forsyninger, materiell og lignende for å kunne fungere etter hensikten. Arbeidet med å modernisere og effektivisere denne virksomheten er allerede godt i gang gjennom etableringen av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).
De samme virkemidlene som benyttes for å redusere utgiftene i Forsvaret for øvrig, vil dessuten bli benyttet fullt ut for å redusere utgiftene knyttet til støttevirksomheten.
NATOs lokalisering og paragraf fem
Regjeringen legger stor vekt på at Forsvaret skal være til stede over hele landet. En nødvendig samling av Forsvarets virksomhet betyr ikke at alt skal legges til sentrale strøk, eller bare til én region. Det legges opp til militær virksomhet i alle landsdeler, men med en særlig kraftsamling i Nord-Norge, Trøndelag, Bergensområdet og det indre Østlandet. Særlig vekt er lagt på at Forsvaret skal være tungt representert i Nord-Norge. Dermed gjenstår etter Nordens Nyheters mening Rygge i Östfold nær Sveriges grense det beste alternativet. Produksjonen av det svenske jagerflyet Gripen ligger i Linköping som ligger på linje mot Stockholm. USA har samme interesse som Norge når det gjelder å beskytte Norskehavet og Svalbard. Her har vi full tillit til at USA overholder NATOs paragraf fem: En for alle, alle for en.
Kilder: Regjeringen.no, Stortinget.no. Artikler i Nordens Nyheter. Besök på Edwards Air Force Base i California for å «teste jagerflyet F-35». Journalist Harald Pettersen og Nils Petter Tanderö deltok på turen til USA, som ble betalt av A/S Nordens Nyheter.
