Mens det svenske demokratiet feirer hundre år, feirer den nordiske foreningen i Sverige år. For hundre år siden, i 1919, startet det moderne nordiske samarbeidet av idealister i Sverige, Danmark og Norge, og Nordenforbundet ble dannet.
-Foreningene Nordenes betydning for utviklingen av demokrati i de nordiske samfunnene bør ikke undervurderes, og fokus skal fortsatt ligge på å styrke demokratiet. skriver generalsekretær Henrik Wilén, i Nordens forening i Sverige i en pressemelding.
Svensk alt sammen
Mens andre verdenskrig var opphav til store problemer mellom de nordiske folkene, er det internasjonale politiske bildet helt er annerledes idag, med Norge og Danmark i NATO og Sverige og Finland i EUVi har hentet frem en liten bok fra bokhyggel:»Nordens förenta stater» på 79 sidor, skrevet av Karl Petander, W. Kleen, og Anders Örne, utgitt i Stockholm på Lindbergs Tryckeriaktiebolag i 1942, samme år som Sverige ble tvunget samarbeide med Hitler på andre året. Det kan sises mye om krigsårene, og vi bør gjøre alt vi kan for at historien ikke gjentar seg.
Norsk-svensk brudd
Sverige har vært den dominerende makten i Norden. Den svenske regjeringen Per Albin Hansson, ble sterkt påvirket av den tyskvennlige utenriksministeren Christian Günter, som var ambassadør i Oslo, i årene før tyskerne angrep Norge 9. april 1940. Statsminister Johan Nygaardsvolds, utnevnt 19. mars 1935, og som satt i eksil i London til 25. juni 1945, var ikke nådig i sin karakteristikk av den svenske regjeringen i et brev til en av sine ministre fra 1940 ,som vi har kopi av i reaksjonen i Nordens Nyheter. Günter engasjerte seg sterkt i Finlands sak under andre verdenskrig, og som vi husker fikk den finske forsvarssjefen Carl Erik Mannerheim sørget for tysk støtte til fortsettelseskrigen i 1941. Den tyske diktatoren Adolf Hitler besøker Mannerheim på hans 75-årsdag 4. juni 1942 .
Statsministerens brev
Mellom 1940 og 1944 var svenske Torsten Nothin leder av Sentralkomiteen for det frivillige forsvarsarbeidet I september 1943 sendte Nothin et krav til kong Gustav V av Sverige om etablering av et myndighetsorgan hvis oppgave var å forberede svensk materiell hjelp til de nordiske folkene. Brevet understreket at svenske deltakelse kunne bli relevant for et generelt europeisk lindringsarbeid(«Marshall-hjelp»), men at Sverige først og fremst måtte hjelpe nabolandene. Nothin var antinazist, men ble presset av den tyskvennlige svenske nøytraliteten i 1940-42 , da bergsingeniør Marcus Wallenberg var styreformann i Norsk Hydro, og bestemte retningen på eksporten av det norske tungtvannet fra Rjukan.
Nordens Forente Stater
Louis De Geer, foreningen Nordens første leder, tok initiativet til åtte-timers dagen som ble introdusert i 1918. De Geer styrket med dette båndene til sosialdemokrati. Før Unionens oppløsning ba han om at Norge fikk velge fritt om man ønsket å forlate unionen med Sverige. Man fryktet for økt separatisme, som kunne undergrave den nordiske friheten etter hendelsene 1939-1940.
Den må forvalte og styrke den samlede nordiske kulturarven på den måten som tilsvarer disse menneskers særegne materielle og åndelige forhold, og i følge det viktige faktum at det er en sammensatt stat, en føderal stat, frivillig bygget opp av høyt utviklede mennesker, hver med en lang, karakteristisk historie bak den.
I boken «Nordens förenta stater» fra 1942 heter det at «Folket i de nordiske landene har en verdenshistorisk oppgave i en syntese av individualisme og kollektivisme, basert på individualitet, frihet og samarbeid med andre. Det er fremtidsrettede visjoner, men basert på nasjonalsosialistiske tyske ideer.
Felles forbundsstat
Kalmarunionen var et forsøk på å samle Norden. Situasjonen idag er en annen der Norden for første gang ser ut til å kunne forenes om en fells sikkerhetspolitikk. Med USA`s Russlands og EU`s interne problemer bør debatten om en felles nordisk forbundsstat få en ny sjanse. Ikke på Sverigedemokratenes premisser, men basert på en bredere sentrumspolitikk. Sverige står fortsatt uten regjering og har havnet i en lite gunstig parlamentarisk situasjon. Et mulig nyvalg i Sverige våren 2019 kan gi et bedre parlamentarisk grunnlag, som på sikt kan styrke det nordiske samarbeidet, skriver Nordens Nyheter i en kommentar.
