Nordiske økonomier hadde en positiv utvikling også i 2018. Sterkere global vekst bidro til økt etterspørsel etter nordiske varer og tjenester. Forbruk og investeringer økte, og arbeidsledigheten falt videre, skriver Fondsfinans i sine «Økonomiske utsikter for 2019. I et hovedscenario forventer Fondsfinans at den positive utviklingen vil fortsette i 2019. Veksttakten vil trolig øke i Norge og Danmark, men falle i Sverige og Finland. I sum vil de nordiske landene oppnå omtrent samme vekst som i 2018, ifølge rapporten. Finansminister Siv Jensen er fotografert av Flickr i dialog med norsk næringsliv.
I et hovedscenario forventer Fondsfinans at den positive utviklingen vil fortsette i 2019. Veksttakten vil trolig øke i Norge og Danmark, men falle i Sverige og Finland. I sum vil de nordiske landene oppnå omtrent samme vekst som i 2018, ifølge rapporten.
Ganske god vekst
ISverige er den økonomiske aktiviteten ganske god, og BNP-vekstenligger an til å ha blitt over 2% i 2018. Investeringer, eksport ogkonsum er driverne bak veksten. Veksten er understøttet av laverenter, en svak svensk krone og finanspolitisk stimulans.
Arbeidsmarkedeter sterkt, med en vekst i sysselsettingen nær 2% i 2018, og enarbeidsledighet som er tilbake til nivåene fra før finanskrisen.Lønnsveksten er foreløpig relativt moderate 2,5%, men kan være påvei oppover.
Svenskeboliginvesteringer har begynt å falle etter en periode med voldsomvekst. Vi venter at igangsettingen av boliger faller med hhv. 12% og17% i 2018 og 2019. Det vil etter hvert redusere BNP-veksten medanslagsvis 0,5%-poeng.
Boligprisene falt mer enn fem prosent i slutten av 2017, men stabiliserte seg i 2018. Tilbudssiden vil kunne bidra til et fornyet prisfall til tross for mindre nybygging. Riksbankens fremtidige rentehevinger gir også grunn til bekymring for boligmarkedet.
Norsk opptur
Norsk økonomi er for tiden inne i en moderat konjunkturoppgang. Oljeprisfallet i 2014-15 spente ben for veksten i norsk økonomi. Fra høsten 2016 kom imidlertid oljeprisene og veksten tilbake.
Fastlands-BNP har de siste åtte kvartalene steget med 2,6% målt i årlig rate, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Til sammenligning er anslått trendvekst i underkant av 2%. Oppsvinget har vært drevet av svak kronekurs, lave renter, økt oljepris, ekspansiv finanspolitikk og oppgang internasjonalt.
Oppgangen i norsk økonomi vil trolig fortsette, men kan bli begrenset av manglende kvalifisert arbeidskraft i noen områder. Samtidig blir store arbeidsreserver av nye innvandrere og ufaglærte unge nordmenn holdt utenfor det etablerte arbeidsmarkedet. De viktigste driverne fremover vil trolig være økte oljeinvesteringer og fortsatt vekst internasjonalt, som leder til arbeid for norske eksportbedrifter.
Svakestatsfinanser
I Finland økte BNP med om lag 2,7% i 2018, som er høyere enn trend. Eksport, investeringer og industriproduksjon har økt i et friskt tempo, og har bidratt til at arbeidsmarkedet er i bedring. Sysselsettingsveksten ligger like under 3%. Dette bidrar til økte lønninger, men lønnsveksten er fortsatt moderat. Vi venter at den positive utviklingen i arbeidsmarkedet vil føre til et mer balansert vekstbilde, hvor også konsumveksten blir god. Statsfinansene i Finland er de svakeste i Norden, og statsgjelden utgjør mer enn 60% av BNP. Politikerne har måttet begrense finanspolitiske stimuli, men nå som budsjettunderskuddet er kommet under 1% av BNP er det utsikter til at gjeldsgraden igjen faller under 60%. Veksttakten vil som nevnt trolig øke i Norge og Danmark, men falle i Sverige og Finland. I sum vil de nordiske landene oppnå omtrent samme vekst som i 2018.
Dempetfinansvekst
I USA ligger det ikke an til ytterligere finanspolitiske stimulanser i år. Finanspolitikken vil være nøytral og dermed ikke bidra til økt økonomisk vekst. Handelskrigen med Kina trekker aktiviteten litt ned, og er en viktig usikkerhetsfaktor. Veksten dempes også av at deler av offentlig sektor ble midlertidig stengt ned som følge av at Trump ønsket å tvinge gjennom vedtak om bygging av en mur mot Mexico. Sysselsettingsveksten har vært god gjennom fjoråret, og bidratt til at konsumveksten har holdt seg godt oppe. Men med en arbeidsledighet på under fire prosent må man gå ut fra at de ledige ressursene i arbeidsmarkedet er i ferd med å bli uttømt. Kombinert med at bedriftenes investeringer ligger på et høyt nivå, er det derfor naturlig at veksten vil falle fremover. De økte styringsrentene fra sentralbanken trekker i retning av lavere økonomisk vekst, og det kommer allerede tydelige svakhetstegn fra boligmarkedet. Fondsfinans anslår BNP-veksten i USA i 2019 til 2,2%.
Nedsiderisiko
Demakroøkonomiske utsiktene for verdensøkonomien synes å være noedårligere enn for et år siden. Den økonomiske veksten i 2019 viltrolig bli noe svakere enn i de to foregående årene, og svakere ennDet internasjonale pengefondet (IMF) har anslått. Det hører med tilbildet at usikkerheten omkring den økonomiske utviklingen synes åha økt, og at utfallsrommet er størst på nedsiden. Faren for atden langvarige oppgangskonjunkturen tar slutt er derfor høyere ennden har vært de siste årene.
