Vesten bør ta sikte på å skape flere «strategiske vanskeligheter» i et forsøk på å regjere i Russlands oppførsel, med førsteprioritet å «stoppe aggresjonen mot Ukraina», et område der NATO ikke gjør nok, sa Sveriges utenriksminister Tobias Billström til det innflytelsesrike europeiske tidsskriftet Euractiv . Torsdag denne uken fyller NATO(OTAN) 75 år, noe Atlanterhavskomiteen i Norge feirer med en större konferanse. Sveriges utenriksminister Tobias Billström er her fotografert av EPA-EFE/Robert Ghement i Romania 29. november 2022.
«Vi må forstå at Russland er en nabo som oppfører seg uansvarlig, som truer verden med uansvarlige atomtrusler og ideen om å gjenskape sitt tidligere imperium på bekostning av uavhengige suverene stater (…) Vi må få slutt på det «, sa Billström til Euraktiv. «Vi må skape flere strategiske vanskeligheter for Russland,» la han til. Hans kommentarer kommer etter at Frankrikes president Emmanuel Macron presset på for «strategisk tvetydighet» overfor Russland, og antydet muligheten for å sende vestlige tropper til Ukraina, noe som åpnet en voldsom debatt blant europeere.
Ville gå for langt
Billström sa at Paris’ idé ville gå for langt for Sverige, som ble med i NATO først i mars, og avsluttet 200 år med militær alliansefrihet. «Angående det franske forslaget om å trene ukrainsk personell på ukrainsk jord, er det ikke på bordet for Sverige,» sa Billström, og antydet at Stockholm fant debatten rundt Macrons kommentarer utidig og distraherende. ‘Ikke nok’ «For å [stoppe Russland], må vi først og fremst stoppe aggresjonen mot Ukraina,» sa Billström. «Ikke alle land forstår følelsen av at det haster med å handle som det er.» «De landene må forstå at konflikten er her og at vi må håndtere den.» Gitt deres geografiske nærhet, har de nordiske og baltiske landene advart desto kraftigere om trusselen fra en russisk seier. «NATO gjør ikke nok for Ukraina,» sa Billström, og la til at Kievs væpnede styrker trenger «mer av nesten alt». Å skaffe mer militært utstyr til Ukraina «er ikke et spørsmål om industriell kapasitet,» sa han. «[Dette] kommer ned til politisk lederskap og politisk vilje,» la Billström til, og påpekte at USA og Europa hadde langt mer felles produksjonskapasitet enn Russland.
Svensk teknologi spiller viktig rolle
Sverige spiller en nökkelrolle. Billström sa at han ser at landet hans spiller en nøkkelrolle i å øke Europas egen sikkerhet, gitt dens strategiske plassering og evner innen AI og rom. Sverige ble det 32. medlem av NATO tidligere denne måneden, nesten to år etter at de sendte inn søknaden, som ble forsinket av krangling med Tyrkia og Ungarn. Stockholm vil presse på for større avskrekking og utnytte sin strategisk viktige rolle i Østersjøen, sa Billström, som understreket også at Sverige var fast i leiren av regjeringer som ønsket å konsentrere seg om å organisere europeisk forsvar sammen med NATO og «i forhold til den transatlantiske forbindelsen».
Ikke egen EU-kommissær
«Vi kan ikke utvikle EUs forsvarsstrategi uavhengig av USA,» sa han. Å installere en egen EU-forsvarskommissær er derfor «ikke det første vi bør tenke på», sa han, og refererte til et forslag som først ble presentert av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i februar. Å gjenopplive Baltisk råd Med alle baltiske stater unntatt Russland innenfor NATO, har Sverige også som mål å diskutere hvordan Rådet for Østersjøen (CBSS) kan brukes på nytt for å ta opp sikkerhetsspørsmål, sa Billström. Mens forumet opprinnelig ble opprettet etter jernteppets fall for å fremme økonomisk samarbeid mellom land rundt Østersjøen, mens Russland åpnet opp, har suspensjonen fratatt CBSS kjerneformålet. En oppgradering av forumet ville «få Tyskland og Polen, to nøkkelstater for europeisk sikkerhet, til å sitte ved samme bord», sa Billström. «Det er ikke noe formelt forslag på bordet ennå, og vi ønsker ikke å regionalisere NATO. Men sikkerhetsdialog er uansett en god ting,» la han til.
Det tyske utenriksdepartementet sa til Euractiv at de er klar over at det finske CBSS-presidentskapet prioriterer «sikkerhet, kriseberedskap og motstandskraft», men at agendaen for neste møte ennå ikke er avgjort. Den understreket at den ser frem til å «ytterligere utdype det nære samarbeidet med Finland og Sverige som NATO-partnere i Alliansen [NATO]», og understreket at «CBSS er et forum for politisk dialog». Den engelske teksten er redigert av Alexandra Brzozowski/Zoran Radosavljevic. Erik Heming i Nordic News har oversatt artikkelen til norsk för feiringen av NATOs jubileum i Oslo, skriver Nordens Nyheter.
For noen måneder siden var den nederlandske statsministeren Mark Rutte soleklar favoritt til å overta etter Stoltenberg fra 1.oktober. Men så kom Ungarn med sterke innvendinger mot Rutte. Og før påske lanserte Romanias president Klaus Iohannis seg selv som kandidat til Natos øverste tillitsverv. Da Nato-landenes ambassadører møttes i Brussel tirsdag, ble det raskt klart at prosessen med å bli enige om en ny generalsekretær vil ta ytterligere tid, får VG bekreftet av kilder i Nato-hovedkvarteret.
USA støtter fortsatt fullt ut opp om Mark Rutte. Det bekreftet USAs Nato-ambassadør Julianne Smith etter rådsmøtet i Nato tirsdag.
– Men vi har dyp respekt for Iohannis sitt kandidatur, og vi ønsker ham lykke til, sa Smith på et pressekonferanse. Rutte har også fått støtte fra Storbritannia, Frankrike og Tyskland, og fra Norge:
Utenriksminister Tobias Billström er her fotografert av den svenske regjeringen ved Ninni Andersson i Regeringskvartalet i Stockholm.
