Jas Gripen kan beskytte jagerflyet F-35. Her er det svenske jagerflyet fotografert på en motorvei i Norrland . Torsdag 4. april fyller NATO 75 år. I den anledning ønsker DNAK, Institutt for Forsvarsstudier (IFS), Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og Youth Atlantic Treaty Association (YATA) å invitere til jubileumsseminar med åpningstale av statsminister Jonas Gahr Støre. Nordens Nyheter foreslo et militært samarbeid mellom Sverige, Norge, Finlandog Danmark i 2016.
Forsvarsanalytiker John Berg har i flere artikler i Nordensnyheter.no, (2. mai 2016 kl 12.04) pekt på muligheten for å styrke det svenske forsvaret i en tettere allianse med Norge. Berg ville halvere kjøpet av 52 jagerfly av typen F-35 og kanskje kjøpe et antall svenske jagerfly av typen Gripen. Han skrev dengang at den utvidede Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget burde besøke den svenske fabrikken for produksjon av jagerfly i Linkøping, før det er for sent. Daværende og dagens russiske utenriksminister Sergej Lavrovs truet Finlad og Sverige om man inngikk et bilateralt(multilateralt samarbeid)samarbeid i Norden , der Norge og Danmark forble i NATO, mens Sverige og Finland fortsatte som EU-medlemmer, skrev Nordens Nyheter dengang i en politisk kommentar. I dagens situasjon står Norge som eneste nordiske land utenfor EU.
Forsvarsanalytiker John Berg fotografert i 2016.)
Lite kreativ debatt
Norges største avis Aftenposten, likte heller ikke tanken på bilateralt sikkerhetspolitisk nordisk samarbeid og skrev at dette ikke var nok til å skremme Russland, president Vladimir Putin eller utenriksminister Lavrov. Vi husker alle Volvo-avtalen, der tidligere statsminister Odvar Nordli ville kjøpe 40 prosent av Volvo i bytte mot olje på «Gullfaks»-feltet i Nordsjøen. Oljefondet er fortsatt aksjonær i Volvo og vi minner om at styreleder i Saab, Marcus Wallenberg jr., da som nå, var svensk hovedforhandler i anbudskampen om århundredes norske jagerflykontrakt, der svenskene tapte. Etter 2020 var spørsmålet aktuelt igjen, fordi kjøpet av 52 amerikanske jagerfly var i ferd med å knekke det øvrige norske forsvarsbudsjettet. Nordens Nyheter etterlyste større kreativitet i den norske debatten, der forsvarsanalytiker John Berg sto frem med et alternativ syn, som ikke gjorde ham til noen dårligere forsvarsvenn, kanskje tvert imot. Dermed bör Norge bruke noen av de 17 tusen milliardene i oljefondet til å kjöpe inn et anall jagerfly av typen Jas Gripen, som kan lande på nordiske motorveier, og dermed beskytte grensestrekningene mellom Norge og Sverige samt beskytte den finske grensen mot Russland.
Burde kjöpt Saab-aksjer
Norge hadde i 2016 et oljefond på 7000 milliarder kroner og med noen få milliarder kan Norge kjøpe seg inn i Saabgroup.com, og sikre oss en rabatt på det svenske jagerflyet Gripen Next Generation. Et norsk eierskap i Saab, sammen med Investor AB og Wallenberg, ville indirekte styrket det svenske forsvaret . Fondet har allerede investert noe under 2 milliarder kroner i Saab AB i Linkping.
Jagerflyet Gripen har den store fordelen, ved siden av å berolige Putin og Lavrov , at flyet kan lande på landeveien og gjemmes under store nett i de norske, svenske og finske skogene. Vi var dengang på en pressetur i Sverige og så dette i Norrland mellom 1990 og 1996. Femti jagerfly av typen F-35 under åpen himmel på Ørlandet( Midt i Norge) kan bli et altfor fristende mål for Lavrov & Co, dersom det blir krig i Norden. Dermed er John Bergs tanker fra dengang om en arbeidsdeling av det nordiske forsvaret interessant.
Alliansen er en bærebjelke
Helt siden Atlanterhavspakten ble undertegnet og NATO stiftet den 4. april 1949, har alliansen utgjort en bærebjelke i vestlig dansk og norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. NATO-landene har gjennom 75 år tilpasset alliansen til å møte nye trusler og oppgaver i en omskiftelig verden. Tolv land undertegnet Atlanterhavstraktaten i 1949 og ved slutten av den kalde krigen hadde NATO 16 medlemmer. I 2023 ble Finland det 31. medlemmet, og Sverige medlem nummer 32. NATO betegnes ofte som den mest vellykkede alliansen i historien. Jacob Börresen og journalist Jan Guillou har et foreldet syn på NATO. Guilliou har ifölge svensk presse samarbeidet med den russiske etteretningorganisasjonen KGB og har av den grunn liten tillit i den nordiske opinionen mht sikkerhetspolitikk. Det forbauser oss at den russiske innmarsjen i Ukraina ikke gjorde sterkere inntrykk på en ellers fornuftig mann. Börresen har et poeng som John Berg fanget opp tidlig: Norge kjöper noen ekstra jagerfly av typen JAS Gripen som en grensebuffer i Norden. Disse jagerflyene kan beskytte flyplasser og hangarer der vi oppbevarer jagerflyet F-35 . Dermed öker vi vår andel av forsvarsutgifter i forhold til BNP. Både Finland, Danmark og Norge vil snart ha det amerikanske jagerflyet F-35, og Gripen vil kunne være et kompatibelt alternativ.
Ved 75-årsdagen for NATO står alliansen overfor store utfordringer. Det er krig i Europa og Midtøsten, og usikkerhet knyttet til USAs rolle i alliansen, dersom Donald Trump blir gjenvalgt, er større enn noengang foran presidentvalget i USA i höst.
Hvor går veien videre for NATO? Vil viljen og evnen til å tilpasse, og beholde, alliansen fortsette de neste 75 årene? Og mer lokalt: Hva betyr den nordiske NATO-utvidelsen for norsk NATO-politikk?
Generalsekretær Jens Stoltenberg vil trolig si mer om NATOs fremtid på 75-årsdag 4. april 2024.
Sverige ble NATOs nyeste medlem torsdag (7. mars 2024), etter å ha deponert sitt tiltredelsesinstrument til den nordatlantiske traktaten hos USAs regjering i Washington DC. Med Sveriges tiltredelse teller NATO nå 32 land blant sine medlemmer.
Sveriges flagg går til topps i NATO, som organisasjonens 32. medlem(Foto: NATO)
