Siden begynnelsen av Russlands angrepskrig i Ukraina, har Nord-Europa blitt en stadig viktigere region for euro-atlantisk sikkerhet. NATO styrker sitt forsvar og avskrekking i regionen, Finland har sluttet seg til Alliansen, og Sverige forventes å følge etter om kort tid. Regionen utgjør en kritisk buffer mellom Russland og de mer beskyttede europeiske allierte. I denne nye situasjonen bør NATO behandle Nord-Europa som en strategisk helhet, bemerker et nytt orienteringsdokument fra det finske instituttet for internasjonale anliggender ,Utrikespoliska Institutet i Helsingfors(FIIA)
Norden et felles område
«Det nord-europeiske sikkerhetslandskapet bør i økende grad sees på som et enkelt sammenhengende teater og et stort friksjonspunkt for NATO-Russland-konfrontasjonen,» sier forfatter Matti Pesu, en ledende forsker ved FIIA. «Et stabilt og trygt Nord-Europa er en kritisk forutsetning for en trygg og stabil euro-atlantisk region.» I følge studien som ble publisert tirsdag, betyr Finlands og Sveriges inntreden i alliansen at NATO nå er godt posisjonert til å ta tak i nordeuropeiske sikkerhetshensyn. Mens hvert delområde i regionen har sin unike sikkerhetsdynamikk og bekymringer, er deres sikkerhet nært forbundet.
Avhengighet av Europa
«Finlands og Sveriges tiltredelse understreker den gjensidige avhengigheten til ulike deler av Nord-Europa. Alliansen kan ikke ta opp sikkerhetsbekymringene til disse nye allierte uten å ta hensyn til hele regionen,» bemerker Pesu. Forfatteren etterlyser også en mer eksplisitt arbeidsdeling i NATO. De allierte er forskjellige i kraft av sin geografiske plassering og evner, og derfor bør alliansen tildele dem oppgaver de er best egnet for. For dette formål identifiserer studien fire typer NATO-allierte når det kommer til nordeuropeisk sikkerhet: Frontlinjenasjoner – de baltiske statene, Finland og Polen – bør bruke mesteparten av sine ressurser og innsats for å forsvare frontlinjen til NATO.
Regionale knutepunkter
Rollen til regionale knutepunkter – Danmark, Sverige og Norge – er å fungere som mottaks- eller oppsettingsområder for militære operasjoner. Tyskland og Storbritannia er regionens sikkerhetsleverandører som kan tilby fullspektret militær støtte til sine allierte, mens USA fortsetter å være den ultimate sikkerhetsgarantisten. Disse fire typene burde alle ha erkjent roller i å avskrekke og potensielt forsvare mot russisk militær aggresjon. «De militære realitetene som stammer fra geografi bør reflekteres sterkere i politiske debatter innen NATO,» konkluderer Pesu. «Allierte kan godt ha mer særegne roller og en mer eksplisitt arbeidsdeling uten å true alliansens enhet.» Du kan lese og laste ned publikasjonen på FIIAs nettsted: FIIA Briefing Paper 370: NATO i nord: Den fremvoksende arbeidsdelingen i nordeuropeisk sikkerhet For mer informasjon, vennligst kontakt: Matti Pesu matti.pesu@fiia.fi Tlf. +358 9 4327739 https://www.fiia.fi/en/expert/matti-pesu @PesuMatti
Oversettelse til norsk: Nils Petter Tanderø. Fotokilde: FIIA, tilsendt materiale.
