Dersom Donald Trump dropper USA`s forsvarsforpliktelser, spøker det for samarbeidet i NATO. Dermed er alternativet et tettere samarbeide i Norden og mellom EU og NATO. Dette kan få alvorlige konsekvenser for Norge. Forsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier sier til Dagens Næringsliv at dersom USA fortsetter å drive kravet om at at de europeiske landene må bruke to prosent av sitt brutto nasjonalprodukt på forsvar, kan den europeiske sikkerhetsgarantien slå sprekker. Dersom man ikke kan stole på USA, er det et tidsspørsmål før Nato-garantien er verdiløs I sommer uttalte Donald Trump at han som president ikke kan garantere et amerikansk militærbidrag til alle Nato-land hvis disse ikke innfrir sine forsvarsforpliktelser. Han krevde at hvert enkelt land måtte betale to prosent av BNP til forsvaret. Natos målsetning er at alle medlemsland skal bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar innen 2024. Ifjor sto USA for 72 prosent av Natos samlede forsvarsutgifter.
Bekymring i Europa
Trump er misfornøyd med at USA har brukt masse ressurser utenlands som med fordel kunne blitt brukt på hjemmebane. Antagelig vil han gjøre USA mindre villig til å dra det internasjonale lasset for å skaffe seg selv nasjonalt handlingsrom, sier Melby videre. Da Trumps valgseier var et faktum uttrykte, flere europeiske ledere raskt sine bekymringer. Tysklands forsvarsminister Ursula von der Leyen omtalte valgresultatet som «et stort sjokk», og EU-parlamentets president Martin Schulz uttalte at forholdet mellom EU og USA vil bli vanskeligere med Donald Trump som amerikansk president. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg gratulerte Trump med seieren, men minnet om at alle allierte er forpliktet til å forsvare hverandre.
– Vi står overfor nye sikkerhetsutfordringer som hybridkrig, cyberangrep og terrortrusler. USAs lederskap er like viktig som alltid, uttalte Stoltenberg.
Alvorlig for Norge
USAs reduserte vilje til internasjonalt militært engasjement har også vært synlig under president Obama, påpeker Melby videre i samtalen med Dagens Næringsliv.
– Forskjellen er at Obama har vektlagt at flere skal bidra til kollektive sikkerhetsordninger, som Nato-samarbeidet, slik at USAs byrde blir mindre. Trump vil i motsetning til Obama løsrive USA fra forpliktelsene sine. Gjør han det, vil det få alvorlige konsekvenser – også for Norge, sier forskeren. Presidentskiftet kommer på et kritisk tidspunkt, påpeker direktør Magnus Nordenman ved tenketanken Atlantic Council i Washington.
– Den neste presidenten vil arve en svært turbulent verden. Vi ser et mer selvhevdende Russland i Europa, krigen i Syria og mot Isis er svært krevende, og samtidig hevder Kina seg i Sør-Kinahavet. Over hele verden signaliserer våre samarbeidspartnere behov for amerikansk støtte, sier Nordenman.
Kan gi Putin fordeler
Russlands president Vladimir Putin var blant de første som gratulerte Trump med seieren. Trump har gjentatte ganger i valgkampen omtalt Putin som en dyktig leder, som har god kontroll på landet sitt. Putin ser trolig flere fordeler med at Trump blir USAs neste president, ifølge Russland-ekspert og seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
– Russernes mantra er at et Nato dominert av USA forsøker å omringe og nedkjempe Russland. Putin har vært kritisk til Hillary Clintons utenrikspolitiske linje, som vektlegger spredning av demokrati og menneskerettigheter i andre land. Trump har signalisert at han ikke vil opprettholde den fremoverlente politikken, sier Wilhelmsen, og legger til:
– Ved første øyekast kan det fra russisk side se ut som om Trump vil kunne gi etter for Russlands interesser, for eksempel i Ukraina-konflikten. Svein Melby understreker på sin side at Trumps uforutsigbarhet kan utfordre Norges relasjon til naboen i øst.
– Hvis Trump får gjennomslag for en dialog med Putin over hodet på Europa, kan det bli trøblete for Norge, som har felles grense med Russland og er avhengig av USA for å håndtere dette bilaterale forholdet, sier Melby til slutt( se egen artikkel av forsvarsanalytiker John Berg).
