Forsvarsminister Peter Hultqvist( Foto:Kristian Pohl/Regeringskansliet)

De nordiske landene Finland, Sverige og Norge etablerer et krisesamråd med sikre telefonlinjer i tilfelle krise eller krig. Det sier forsvarsminister Peter Hultqvist i Stockholm til den svenske TV-kanalen Rapport. Han sier videre aat under den nordiske øvelsen»Ørnen», forstyrret utenlandske aktører telefonlinjene og internett. Forsvarsminister Frank Bakke Jensen i Oslo sier at den norske regjeringen støtter forslaget. Den 18. november 2018 ble det undertegnet en nordisk forsvarspakt på Grand Hotel i Oslo. Nordens Nyheter har analysert og kommentert det nordiske forsvarssamarbeidet, som nå blir stadig tettere.(Se foto nede)

I det stille er Norge, Sverige og Finland i ferd med å etablere et svært tett forsvarspolitisk samarbeid, skriver Sverre Strandhagen i DN. Fortsatt er det langt frem for Sverige og Finland å bli fullt medlem av Nato. Begge er i dag likevel tett på som partnerland og har et utstrakt samarbeid med USA. Samtidig øker samarbeidet med Norge skritt for skritt og blir mer og mer konkret. 

Forsiktig tilnærming

Det skjer ikke høylytt, men lavmælt bilateralt, trilateralt og innenfor rammen av Nordic Defence Cooperation (Nordefco), der politikere, embetsmenn og militære fra de ulike nordiske land møtes. Om få uker skal forsvarsministrene drøfte om en skal gå videre med samarbeidet. Den allerede vedtatte visjonen er «samarbeid i fred, krise og konflikt» mot 2025. Ved siden av fysiske møter, arrangeres også graderte videokonferanser der alle de fem nordiske land deltar.

Felles forsvar i Norden

Etter det DN er kjent med, ønsker nå både Sverige og Finland et enda tettere forsvarspolitisk, sikkerhetspolitisk og utenrikspolitisk samarbeid med Norge. DNs kilder sier det både på politisk og militært nivå er uttrykt et slik ønske, og fra norske side er det reagert positivt. 

I regjeringserklæringen fra den nye finske regjeringen ledet av sosialdemokraten Antti Rinne som tiltrådte i juni, finnes et interessant uttrykk for den nye holdning. Tidligere har det vært vanlig å skrive at Finland ønsker nært samarbeid med Sverige og USA, men denne gang er Norge også nevnt spesifikt.

Konkrete eksempler på nordisk samarbeid er en flyplassavtale som gir landene tilgang på hverandres flyplasser og deling av situasjonsbilder i luften (radardata). Under Nato-øvelsen Trident Juncture i Midt-Norge i fjor høst, der både Finland og Sverige deltok, kunne Nato gjøre bruk av luftbaser, luftrom og veier over hele Norden. Det ble gjort mulig gjennom en avtale om såkalt «easy access», som forenkler flytting av styrker og materiell på tvers av landegrensene.

Felles luftøvelser

De nordiske land har regelmessige luftøvelser sammen. Annethvert år arrangerer de tre nordiske landene kampflyøvelsen Arctic Challenge Exercise – og inviterer en rekke andre lands flyvåpen med. Øvelsen i sommer var den trolig den største luftøvelsen i Europa i år. Sist vinter deltok hele den norske brigaden på øvelsen Northern Wind i Sverige.

Nordisk samarbeid var lenge sett på som uinteressant og unyttig. Tidligere forsvars- og utenriksminister Thorvald Stoltenberg utredet i sin tid muligheter for samarbeid, men fikk lite gjennomslag. Det var den sikkerhetspolitisk mer usikre situasjonen som fikk Finland og Sverige til å bevege seg gradvis i retning av Nato og Norge og ut av nøytralitet. 

Etter Russlands okkupasjon av Krim i 2014 har samarbeidet med Nato og USA blitt betydelig forsterket. I de siste årene har den nordiske dimensjonen kommet sterkere inn. Det skyldes ikke minst at USA har sett Norden som ett operasjonsområde og derfor ønsket tett nordisk samarbeid. Samtidig kan nordisk samarbeid bli viktigere i fremtiden på grunn av økt usikkerhet om allierte støtte, slik Forsvarets forskningsinstitutt har påpekt i sin ferske fremtidsstudie .

Nordisk arktisk faktor

Nå er den arktiske faktor kommet i tillegg. Både Sverige og Finland har i sin forsvars- og sikkerhetspolitikk lenge vært opptatt av Østersjøområdet – både for egen del og for de baltiske statenes del. Størstedelen av befolkningen bor også i de sørlige delene av landene. Men både Sverige og Finland har innsett at Nordområdene og Arktis også er viktig for dem. Siden det nesten ikke bor folk i nordlige deler, ses samarbeid med Norge som gunstig – både på hær- og luftsiden. 

Det er enighet om at det nordiske samarbeidet ikke skal bli noen erstatning for Nato. Samarbeidet er også uforpliktende. Men det nordiske vil være et viktig tillegg som forsterker Nato og styrker alle nordiske lands sikkerhet. Litt lenger frem, kan det nordiske få enda større betydning. Det avhenger blant annet av om det kommer flere som president Donald Trump i Det hvite hus.

Forsvarspakt undertegnet

En utvidet nordisk forsvarspakt av 13. november 2018 har gått pressen i Norden hus forbi. Fem forsvarsministre undertegnet nylig en solidaritetpakt på Grand Hotel i Oslo. Den utvider de nordiske lands ansvar for hverandre ved et militært angrep. Norge og Danmark er som vi vet med i NATO, mens Finland og Sverige er medlem av EU. Alliansefrie land i  Norden har idag bilaterale avtaler med USA og Storbritannia. Derfor deltok Finland og Sverige i NATO-øvelsen Trident Juncture i Norge. Tidligere utenriksredaktør Nils Morten Udgaard kommenterer nyheten i Aftenposten 2. januar 2019.(Utdraget er hentet fra en artikkel i Nordens Nyheter fra november 2018: «Nordisk forsvarspakt: En for alle- alle for en.»

Nordiske forsvarsministre undertegnet avtale på Grand i Oslo i november 2018 (Foto: N.P. Tanderø)

Leave a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*