Historisk har en relativt stor andel av tyngre industri flyttet fra Norge og til andre land, i stor grad som et resultat av en jakt etter alt lavere lønnskostnader. Et land som Norge vil kanskje aldri kunne konkurrere på lønn, men heldigvis fører økende automatisering og moderne industrimaskiner til at rammebetingelsene ser noe lysere ut i 2023.
Økende grad av automatisering
Det er selvfølgelig ingen overraskelse at de aller fleste prosesser, både i industrien og i mange tjenesteytende bransjer, er preget av automatisering. Det gjelder både masseproduksjon og produksjon av mer begrensede serier, der for eksempel sliping og andre trinn inngår som en del av det som gjerne kalles CAM – Computer Aided Manufacturing.
CAM er et steg videre fra CAD, Computer Aided Design, og konseptet bygger på en økt grad av integrasjon mellom selve designfasen og produksjonsutstyret. Det er helt enkelt ikke nødvendig å programmere hver maskin for seg, men de utgjør et integrert system sammen med designprogramvaren.
Fleksibilitet og nærhet til kunder
Norske og nordiske produksjonsbedrifter nyter altså godt av at produksjonen blir mer automatisert, i og med at denne utviklingen gjør det enklere å konkurrere med produksjon i land med lavere lønnskostnader. Kostnadene til lønn utgjør helt enkelt en mindre del av den totale kostnaden, noe som gir positive effekter.
I tillegg kan nordiske og norske produksjonsbedrifter tilby andre fordeler, ikke minst når det gjelder fleksibilitet og nærhet til sluttkunden. De globale logistikkanalene har vært under hard press etter pandemien, og det er mange som har fått opp øynene for hvor sårbart det kan være å benytte leverandører på den andre siden av kloden.
Oppsummert fører dette til at noen selskaper velger å flytte produksjonen «hjem» til Norge igjen. Det fører til økt verdiskapning i Norge, samtidig som det kan skape nye arbeidsplasser – ikke minst innenfor fagområder som styring og kontroll av integrerte produksjonssystemer og CAM-løsninger.
