Torsdag 24. november i år er det 80 år siden fangeskipet Donau fraktet mer enn 500 jøder til gasskamrene. Det vil markeres med en minnestund i Oslo Rådhus torsdag. Fredag 26. november1942 ble 529 norske jøder til konsentrasjonsleiren Auschwitz Birkenau med fangeskipet «Donau». Bare ni av de norske fangene kom tilbake med livet i behold. Under Harry Rødners undersøkelser fremkom det at svenskene ikke ønsket å videreformidle informasjon om jødeforfølgelsen i Europa. Et brev er funnet i Jämtlands läns föreningsarkiv, og presenteres i denne artikkelen, skriver Nordens Nyheter.
Forfatteren Harry Rødner dokumenterer i boka Sviket på Sandnes Forlag, at antijødiske og antisemittiske holdninger var utbredt i Norge før krigen. Han skriver i den nye boken at disse holdningene fulgte med regjeringen i eksil. Regjeringen i London fikk frem mot sommeren 1945 entydig informasjon om forberedelsene til utryddelsen av jødene. også de norske.
Rødner skriver videre at selve Donau-aksjonen ble kort referert i regjeringen som et «utenrikspolitisk anliggende». Han skriver videre at regjeringens presseorgan Norsk Tidend beskyldte jødene for svik gjennom religiøs retorikk, og at de dermed hadde forårsaket sin egen skjebne. Harry Rødner skriver at særlig statsminister Nygaaardsvold og utenriksminister Trygve Lie var imot enhver særbehandling av jødene.
Rødner skriver videre at » De Hvite bussene» ikke reddet norske jøder. De ble utelatt fra listene som lå til grunn forfanger som skulle bringes ut av Tyskland under andre verdenskrig. Men han skriver videre at 64 internerte norske jøder ble hentet fra Berg interneringsleir i Vestfold og Grini i Bærum til Sverige i begynnelsen av mai 1945. I boka beskriver Rødner hvordan jøder ble diskriminert ved tilbakeføring av beslagslagte formuer etter krigen.
26. november 1942 ble 532 norske jøder sendt fra Festningskaia i Oslo med fangeskipet «Donau» videre til utryddelsesleiren Auschwitz. Boka gir oss detaljert innsyn i hva som skjedde med familien Mendels eiendeler etter at de hadde flyktet til Sverige i desember 1942. Han skriver at «det manglende oppgjøret med med den norske tilretteleggelsen av og deltagelsen i arrestasjonene, deportasjonene og konfiskeringen av jødisk innbo og boliger ble underkommunisert og forsøkt glemt av det offisielle Norge etter krigen». Under Harry Rødners undersøkelser under bokarbeidet fremkom det at svenskene ikke ønsket å videreformidle informasjon om jødeforfølgelsen i Europa. Dette brevet er funnet i Jämtlands läns föreningsarkiv.
