Stortinget har nå vedtatt å øke avgift på forbrenning av avfall med over 85 pst. – Intensjonen med avgiften er god, men det hjelper lite når vi ser at dette fører til økt eksport til Sverige fremfor å behandle avfallet lokalt. Samtidig importeres avfall fra bl.a. Storbritannia for å forsyne gjenvinningsanlegg i Norge. Dette klimaregnskapet går ikke opp, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.
For 2024 øker avgiften på avfallsforbrenningsanlegg med over 85 pst. fra 475 kroner per tonn CO2 til 882 kroner per tonn CO2. Avgiften på forbrenning av avfall ble innført i 2022 og har til formål å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av utslipp av klimagasser. Avgiften skal også bidra til å redusere andre miljøskader fra avfall, herunder bidra til en forsvarlig håndtering av farlig avfall. I tillegg vil avgiften gi inntekter til statskassen.
- Regnskap Norge støtter opp om regelverk som bidrar til et mer bærekraftig samfunn. Vi har tidligere påpekt at skatte- og avgiftspolitikken er sentral i den grønne omstillingen, eksempelvis i forbindelse med resirkulering, ombruk og reduksjon av avfall, sier administrerende direktør Rune Aale-Hansen: – Når det gjelder forbrenningsavgiften er intensjonen god, men konsekvensene dårlige – og man har unnlatt å se sammenhengen i søppeltransportens livssyklus og markedsutvikling.
Ifølge Miljødirektoratets avfallsplan 2020-2025 har ikke norske forbrenningsanlegg kapasitet til å dekke behovet for brenning av restavfall fra husholdninger og næringsliv. Derfor har årlig over en halv million tonn restavfall blitt eksportert til Sverige. Samtidig ble importen av avfall fra Storbritannia nesten firedoblet fra 2013-2021, som er de nyeste offisielle tallene Miljødirektoratet har publisert.
- Tallene fra Miljødirektoratet bør få myndighetene til å tenke seg om. Fremfor blindt å øke denne forbrenningsavgiften, bør det utarbeides et helhetlig klimaregnskap som tar for seg omfang av import og eksport av avfall, og tilhørende klimafotavtrykk, påpeker Regnskap Norge-sjefen: – Vi ser det på andre områder også, at staten i liten grad er opptatt av å se på skatte- og avgiftspolitikken i en helhetlig bærekraftssammenheng. Et positivt unntak er fritak for merverdiavgift på næringsmidler som gis til veldedig formål. Dette avgiftsfritaket er begrunnet i mål om å redusere matsvinn. Tilsvarende andre løsninger for å stimulere til mer resirkulering, ombruk og reduksjon av avfall har vi hittil ikke sett. På toppen har vi nå altså en egen avgift som viser seg å stimulere til økt transport av avfall med tilhørende økt CO2-utslipp.
- Regnskap Norge har tidligere oppfordret regjeringen til å klimavaske både skatteloven og merverdiavgiftsloven. Det er åpenbart at i samme oppvask bør man inkludere forbrenningsavgiften.
Regnskapsbransjen har 70 % av norsk næringsliv som sine kunder. Regnskap Norges nær 9 000 medlemmer sitter tett på næringslivet, særlig de små og mellomstore bedriftene (SMB). Det gjør at vi kjenner virksomhetenes utfordringer godt og hva som er viktig for dem.
Regnskap Norge jobber for næringslivets interesser og driver et omfattende kvalitets- og informasjonsarbeid, gir faglig støtte til medlemmene og følger bransjeutviklingen tett.
