Våre sivile universiteter og høyskoler må snarest begynne å interessere seg for en av samfunnets største, viktigste og dyreste aktører. Krig og militær strukturutvikling er for viktig til å overlates til insiderne alene. I høst har det offentlige Norge diskutert heftig hvordan Forsvarets innretning og prislapp bør se ut i framtiden. Sterke krefter har stått mot hverandre og debattert spørsmål som er viktige for landet og viktige for dem som rammes personlig av de beslutningene som til slutt tas. Ordførere, fagforeningsledere, offiserer, rikspolitikere, kommunikasjonsrådgivere og byråkrater har alle på sin måte og gjennom sine kanaler slåss for sitt syn og sine oppfatninger. Det er slik det må være når så viktige spørsmål, og så store summer står på spill.
Av oblt. Harald Høiback, Forsvarets stabsskole
Det er imidlertid én stemme som mangler i dette bildet. I motsetning til de fleste andre samfunnsområder i landet, finnes det ingen «nøytral» ekspertise når det kommer til spørsmål om Forsvarets bruk og innretning. Det er lett å få øye på våpenhandlerne, lokalpolitikerne og de kulturkonservative, men hvor er de akademisk funderte «forsvarsviterne»? Hvor er professorene, førsteamanuensene og doktorgradstipendiatene, som ikke selv tilhører forsvarssektoren og får sin lønn over forsvarsbudsjettet? Hvor er fagpersonene som har dyp kunnskap og interesse for problematikken, men som ikke selv har aksjer i utfallet? Hvor er de akademiske fetterne til medieviterne, sosialmedisinerne og folkloristene, som kan belyse militærvesenet fra alle mulige og umulige vinkler?
Hvor finner vi slike røster ?
Om temaet som er oppe til debatt ikke er Forsvarets framtidige innretning, men plassering av lokalsykehus eller kjøpesentre, eller barnehagens og ungdomsskolens innhold, finnes det folk ved våre universiteter og høyskoler som kan se prinsipielt på slike spørsmål basert på betydelig kunnskap innenfor de felt som drøftes. De er fagfolk, men trenger ikke ha noen personlig interesser i utfallet av de spørsmål som drøftes, ikke en gang av nostalgiske grunner. Men hvor finner vi slike røster i forsvarsdebatten?
Det er mange i Norge som besitter betydelig sikkerhetspolitisk kompetanse, også utenfor forsvarssektoren, bredt definert. Vi finner folk som kan mye om NATOs utvikling, om amerikansk utenrikspolitikk og Trumps tankebaner. Vi finner også folk som kan mye om militærhistorie, fredsforskning og folkerett. Men hvem kan noe om hvordan en moderne bataljon bør se ut, eller hvordan en skvadron med kampfly bør settes opp? Hvem utenfor Forsvaret vet noe om optimalisering av norske sjøstridskrefter? I forsvarssektoren finner vi selvfølgelig mye slik kompetanse, men hvem er det som på et fritt og uhildet grunnlag kan si noe opplysende og interessant om moderne militære operasjoner, militære doktriner og militær strukturutvikling, som ikke selv er del av denne, direkte eller indirekte?
Vil ha ekstern motekspertise
Det er opplagt at det er Forsvaret som også i framtiden må besitte den viktigste kunnskapen om hvordan militære styrker best utvikles og brukes, i fall det blir nødvendig. Det er Forsvaret og Forsvarsdepartementet som har dette som spesialfelt, og det arbeidet kan ikke settes bort. Det jeg derimot etterlyser, er en ekstern motekspertise som kan tilby militærfaglig meningsbrytning på en annen måte enn det som er mulig i dag.
Vitenskap, både den som forsker på mennesker og samfunn, og den som forsker på naturen og døde ting, er gjennom århundrene drevet framover av faglig strid og uenighet. Det er når folk med peiling braker i hop over kompliserte spørsmål, at nye svar og ikke minst nye fruktbare spørsmål dukker opp.
Kritisk blikk fra innsiden
Det finner sted mye interessant diskusjon i Forsvaret, noe man kan få et bedre inntrykk av om man leser min bok Forsvaret – et kritisk blikk fra innsiden. Forsvaret har også vært gjennom en betydelig akademiseringsprosess de seneste årene, hvor også Forsvaret har tatt i bruk akademias klassiske verktøy, framgangsmåter og kvalitetssikringssystemer. Alt dette har gjort Forsvaret bedre, men vi kan ikke selv stille med den alternative motekspertisen. Den må noen utenfor bidra med. Militær kunnskapsutvikling baserer seg både på praktiske erfaringer og på teorier drevet fram av akademisk virksomhet, men også den virksomheten trenger intellektuell friksjon for å kunne fly skikkelig. Noen med et annet blikk enn det vi på innsiden har, bør bli med i det arbeidet. Det holder ikke med pensjonister, interessestyrte utspill og tabloid forbauselse. Hansken er herved kastet.
Vi offentliggjør en kronikk av Harald Hølback som nylig sto i Aftenposten, og bruker av redaksjonelle grunner mellomtitler. Vår avis har lenge ønsket debatt om et tettere forsvarssamarbeid mellom de nordiske land på tvers av NATO, EU og svensk-finsk nøytralitet. Det svenske jagerflyet Gripen ville vært hundre milliarder kroner billigere enn amerikanske F-35, og vi ønsker oss nå ønsker oss en debatt i Norge om hvorfor dette ikke har skapt mer debatt i Stortinget. Dette tema er heller ikke berørt i den svenske og senere norske langtidsplanen for forsvaret. Vi har overhodet ikke hatt tilstrekkelig debatt om jagerflykjøpet(F-35) og dets økonomiske konsekvenser for det norske(og det svenske forsvaret). Vi ber om at Harald Høiback svarer på disse spørsmålene. Forsvarsanalytiker John Berg(uavhengig) har tatt opp spørsmålet om vi ikke burde inngått en Saab-avtale med svenskene for åtte år siden og kjøpt jagerflyet Gripen N/G. Storting, regjering og det militære har i liten grad villet diskutere dette spørsmålet. Mange i Norge ønsker et tettere forsvarssamarbeid med Sverige, enten det skjer ved svensk medlemskap i NATO, eller gjennom bilaterale avtaler med svenskene( ref. tidl. utenriks og forsvarsminister Thorvald Stoltenbergs utredning om dette tema). John Berg har tidligere kritisert Aftenposten for uvilje mot å ta inn hans artikler,som i flere sammenhenger er tatt inn i Nordens Nyheter. Harald Høiback ved Forsvarets stabsskole skriver at han ikke vil lytte til pensjonister. Det tror vi er et feilgrep, ref. Carl I Hagens nominering til Stortinget for Fremskrittspartiet, og valget av Donals Trump(70) som amerikansk president. Nordens Nyheter er en uavhengig journalisteid nettavis, med skribenter med ulikt politisk syn. Vi publiserer derfor artikkelen» Militær motekspertise etterlyses»,som et viktig tema for å styrke forsvarsevnen i Norge og Norden.Nordens Nyheter er en avis en avis som har eksistert i mer enn 25 år, og vi ønsker oss ytterligere en debattartikkel som kan gi gode argumenteer det norske jagerflykjøpet av 52 amerikanskejagerfly av typen F 35.President Trumps ønske om at små land som Norge og Sverige, må bidra mer til det nasjonale forsvaret, kunne etter John Bergs mening vært løst med en Saab-avtale for åtte år siden. Dersom det norske oljefondet hadde kjøpt seg inn i den svenske våpen- og jagerflyprodusenten Saab, hadde Norge trolig fått teknologisk avanserte jagerfly for hundre milliarder kroner mindre, midler som igjen kunne styrket det norske forsvaret. Et bilaterale forsvarssamarbeid mellom de nordiske land ville ikke være i strid med Norges tilhørighet til NATO eller Sveriges eller Finlands nøytralitet. Dersom Norge hadde kjøpt jagerflyet Gripen i tillegg til amerikanske F-35, hadde dette styrket NATO og nøytrale land i Norden som også er medlemmer av EU. Dermed hadde vi brukt oljefondet konstruktivt til å styrke det nordiske forsvaret.
Med vennlig hilsen
Nils Petter Tanderø
Redaktør http://www.nordensnyheter.no
Mobil 91167467